TSVELFTE STSENE

(A groysartiker hoyf fun a falanster, geboyt in forem fun a kleyner “U”. Der parter fun di tsvey fligl fun geboy bildt an ofenem zaylnhal. In rekhtn fligl arbetn arbeters tsvishn hudzhendike mashinen, in linkn a muzeum ful mit natur-visnshaftlekhe khfeytsim, mekhanishe makhshirim, astronomishe un khemishe instrumentn un andere farsheydene spetsyalitetn, tsvishn zey shteyt an alter gelernter farnumen mit arbet. Ale vos gehern tsum falanster, geyen ongeton in glaykhe malbushim. Odem un Lutsifer vaksn plutsling aroys, in mitn hoyf, fun der erd. Bay tog.)

ODEM
Sara land iz es epes un ver zaynen di mentshn?

LUTSIFER
Di alte idealn zey zaynen nito shoyn,
saran enger bagrif iz dos geven “foterland”.
Forurteyln hobn im geboyrn, un bashitst im
hobn konkurents un umfarginerishkayt.
Itst iz di groyse, breyte velt alemens heymland,
ale mentshn hobn a gemeynzamen tsil,
un ibern sheynem seyder vos firt zikh pavolye
shteyt mit groys koved, vi a shoymer, di visnshaft.

ODEM
Iz bekheyn derfilt gevorn mayn hofenung, mayn benkshaft;
dos iz es nokh vos ikh hob gegart in troym maynem.
Nokh eynem bloyz tut mir bang: nokhn bagrif “foterland” -
er volt, ikh gleyb es azoy, efsher gekont bashteyn
in der nayer ordenung oykh. Dos harts fun mentshn
zukht tomed a grenets, forkht zikh far umendlekhkayt,
un shpreyt es zikh oys, farlirt es zayn inerlekhn gevikht.
S’iz tsugeknipt tsu zayn over un tsu zayn osed.
Kh’hob angst, s’vet nit konen azoy zikh bagaystern
far der nayer velt, vi s’hot a mol zikh bagaystert
mit hislayves far di kvorim fun zayne feter.
Der vos gist afile zayn blut oys far a korev,
far a fraynd ober fargist er nit mer vi a trer.

LUTSIFER
Ikh ze du tust shoyn itst farvarfn dayn ideal,
nokh eyder gor es iz farvirklekht gevorn.

ODEM
Kholile, gleyb es nit, ober kh’bin naygerik visn:
vos iz es far a rayen, vos tut tsuzamenshmeltsn
in eyn guf di groyse velt, un di hislayves -
ot dos heylike fayer fun mentshishn harts,
vos ersht nit lang hot es itlekhs vintl tseblozn
un s’a korbm gevorn fun puste milkhomes -
endlekh tsu a nayem, eydelern tsil tut firn?
Dokh zog mir, kh’bet dikh, vu zaynen mir ergets atsind?
Fir mikh ahin, vu mayn zel zol onzetikn zikh
mit glik un menukhe, vos der mentsh fardint erlekh
als a gmul far di file milkhomes zayne.

LUTSIFER
Ot o der falanster iz eyner fun di heykholes
in velkhe di naye ideen tuen voynen.

ODEM
Iz lomir zhe geyn.

LUTSIFER
     
Ayl zikh nit, vart nor a bisl.
Koydem muzn mir aroptsien fun zikh di alte fel,
vayl az mir kumen on als Odem un Lutsifer,
veln ot di gelernte nit gleybn on undz
un zey veln undz farnikhtn, oder tsum sof gor
farmakhn undz in a flash far an analize.

ODEM
Vos reydstu shoyn vider far shtusim, kh’farshtey dikh nit.

LUTSIFER
Azoy iz es shoyn do in der velt fun di gayster.

ODEM
Tu zhe vi du vilst, ober rir zikh vos gikher.
(Lutsifer tut beyde iberandershn far enlekhe tsu di iberike fun falanster.)

LUTSIFER
Gib a nem dem kitl un avek mit di tshuprines!
Shoyn, mir zaynen fartik.

ODEM
     
Lomir arayngeyn tsum gelerntn.

LUTSIFER
Zay gegrist, gelernter!

DER GELERNTER
      Shter mikh nit in mayn arbet,
bay mayn groys verk hob ikh nit keyn tsayt tsu ploydern.

LUTSIFER
S’tut mir zeyer bang, gelernte-kanditatn
zaynen mir un kumen fun toyzntstn falanster
tsu dir, dayn groyser nomen hot undz aher gebrakht.

DER GELERNTER
Kumt aykh take a loyb far ayer yegie
un mayn verk kon ikh dokh oykh shteyn lozn a bisl -
zol nor di varem nit oysgeyn fun mayn fleshl,
dan vet der khoymer zikh beygn loyt mayn viln.

LUTSIFER (aparte)
Oykh in dir hob ikh zikh nit opgenart, oykh in dir,
vos host geton iberzipn i natur i mentsh,
iz nokh ibergeblibn der letster psoyles:
s’ambitsyeze harts.

DER GELERNTER
      Itst kenen mir shoyn shmuesn,
nor zogt mir, velkher iz eygntlekh ayer resort?

ODEM
Mir bindn zikh nit tsu keyn shum tsvayg fun der khokhme,
mir viln an iberkuk fun gantsn sakhakl.

DER GELERNTER
Dos iz nit rikhtik, in vintsikn shtekt dos groyse,
fil inyonim faran un s’lebn iz azoy kurts.

ODEM
Emes, ikh veys voyl, men darf hobn oykh azoyne,
vos konen shlepn zamd un vos konen mayslen shteyner,
on zey volt keyn palats nit gekont oyfgeboyt vern.
Zey ober tapn bloyz arum in der fintsternish
un keyner fun zey veyst nit dem tsvek fun zayn arbet.
Der boymayster iz es nor, vos zet foroys s’gantse;
un khotsh er volt nit konen afile eyn shteyn baputsn,
iz fort er der bashefer fun zayn verk vi a got.
Un ot aza boymayster iz oykh a groyser bar-daas.

LUTSIFER
Un tsulib dem kumen mir tsu dir, groyser khokhem.

DER GELERNTER
Zeyer gut, ayer kavone iz a rikhtike.
Di file farsheydene tsvaygn fun der khokhme,
di shtrikhn fun eyn un dem zelbikn organizm,
virkn nor in eynem.

LUTSIFER
      Vi froyen-sheynkayt.

DER GELERNTER
Fun destvegn iz di khemye es nor bloyz…

LUTSIFER
Der doziker mitlpunkt vu s’lebn tut voynen.

DER GELERNTER
Host es derratn!

LUTSIFER
      Dos zelbike hot mir ersht gezogt
a matematiker vegn der khokhme fun khezhbm.

DER GELERNTER
Itlekher halt zikh, tsulib zayn ambitsye,
far dem vikhtikstn tsenter fun zayn horizont.

LUTSIFER
Du host ober gut geton, vos host zikh oysgeveylt
di khokhme fun khemye.

DER GELERNTER
     
Gor keyn shum tsveyfl nit.
Ober lomir zikh onkukn dos muzeum,
nito gor haynt zayns glaykhn oyf der gantser velt.
Ale oysgeshtorbene khayes fun far tsaytns
konstu do zen in emese ekzemplarn,
gut oysgeshtopte. In di toyznter hobn zey
dan gevoynt do tsvishn undzere eltern,
beys zey zaynen nokh halb vilde mentshn geven,
mit zey beshutfes hershndik iber der velt.
S’geyen arum vegn zey vunderlekhe mayses.
Ot di, lemoshl, iz zey a damfmashin geven.

ODEM
Dos iz a ferd. Un dafke a min farzeenish,
gor epes andersh hot Al-borak oysgezen.

DER GELERNTER
Un fun ot der, dertseylt men, az der mentsh hot zikh zi
far a fraynd gehaltn un nit gelozt zi arbetn.
Un zi hot mit dankbarkayt opgehit itlekhs vort zayns
un hot farshtanen ale makhshoves zayne.
Un nokh mer, zi hot gor opgelernt zikh, zogt men,
di zind zayne, dem bagrif fun privat-eygntum
un hot mit mesires-nefesh opgehitn es.
Farshteyt zikh, az dos alts iz nit mer vi a mayse,
un kh’dertseyl es nit glaykh ikh volt gleybn derin.
Fil falshe khaloymes hot der over bashafn
un eyner fun zey iz ot di dozike mayse.

ODEM
Dos iz der hunt un alts vos du dertseylst fun im iz vor.

LUTSIFER
Gib akhtung, Odem, du vest zikh bald farratn.

DER GELERNTER
Un ot dos iz di shklafin fun oreman.

ODEM
Punkt vi der oreman iz di beheyme fun raykhn.

DER GELERNTER
Un dos iz der meylekh fun der midber.

ODEM
     
Yo, der leyb. -
Un dos iz der tigrish un dos s’flinke sarnele;
un velkhe zhe nokh khayes lebn oyf der erd?

DER GELERNTER
A narishe kashe! Iz es bay aykh den andersh?
Es lebt alts vos iz nitsleh un vos di visnshaft
hot nokh biz haynt nit gekont bageyn zikh deron:
der khazer un di shof; ober keyn farglaykh nit
tsu di gants ershte roye, umfulkome bruim,
vos di alte fusherin, di natur, hot bashafn:
dos iz lebedik shmalts - yents a mase fleysh un vol,
s’iz nitslekh far undzer tsvek vi a destilir-flash.
Ober, vi ikh ze, veystu shoyn di ale zakhn,
lomir bekheyn geyn vayter. Ot zaynen mineralyen
undzere. Git a kuk op dos rizike shtik koyl:
gantse berg zaynen geven fun dem min khoymer
un der mentsh iz gekumen un genumen fun greytn,
dos vos di visnshaft darf haynt, mit mi un plog,
ersht laytern fun der luft. Ot iz a metal,
vos s’hot geheysn ayzn. Biz s’iz nit oysgegangen,
hot men nit badarft nokhgriblen vegn aluminium.
Un ot dos iz a shtik gold, dos am meystns bakante
un am veynikstn nitsklekhe fun ale mateykheser.
Vayl kolzman der mentsh hot mit zayn blinder emune
gedint tsu hekhere yetsurim fun zikh aleyn
un hekhere afile fun shikzal oykhet,
hot er dos mateykhes oykh gehaltn far a got,
oyfgeopfert derfar zayn glik un zayn farmegn
un alts vos s’iz im heylik geven, abi nor
bakumen a shtikl fun farkisheftn glantsshtof,
vayl dermit hot er alts gekont dergreykhn,
un gor nit tsum gleybn - afile dos broyt oykhet.

ODEM
Andersh, andersh vayz mir, dos altsding ken ikh gants gut.

DER GELERNTER
Bist beemes a groyser khokhem, du fremder.
Bekheyn lomir zhe geyn tsu di alte flantsungen.
Ot shteyt far ayere oygn di letste royz,
vos hot geblit oyf der velt. An umnitslekhe blum.
Zi hot in eynem mit toyznter shvesters ire
avekgeroybt dem bodn fun der frukhtbarer zang
un gevorn a tsatske far groyse kinder.
A dover-pele take, vi men hot amolike tsaytn
gerisn zikh iber puste tsatskes azoyne!
Afile der gayst fun mentshn hot oykh blumen geboyrn:
dos zaynen di troymen fun gloybn un poezye,
un vigndik zikh in di orems fun falshe khaloymes
hot er geton farshvendn di beste koykhes zayne,
un azoy arum iz der tsvek fun lebn zaynem
dervayle geblibn hengen in der luftn.
Mir hitn do op, als gor a zeltene zakh,
tsvey min verk azelkhe. Eyns iz a lid;
in der damolstiker zindiker tkufe
hot der yokhed nokh gezukht zayn mer vi der klal.
Der mekhaber fun lid hot geheysn Homerus.
Er molt zikh dort op epes a fantastishe velt,
velkher er hot a nomen gegebn Hades.
Mir hobn shoyn lang opgevendt itlekhe shure zayne.
Un s’tsveyte verk iz Agrikola fun Tatsitus.
A lerkherlekh ober fort a badoyerlekh bild
fun di bagrifn fun der barbarn-velt.

ODEM
Zaynen alzo fort nokh geblibn a por bletlekh,
als a tsavoe fun di oysterlishe tsaytn?
Un dokh konen zey nit ontsindn di hertser
fun farkripltn dor un vekn im tsu tatn,
vos zoln makhn khorev di gekintslte velt?

DER GELERNTER
A rikhtike bamerkung. Oykh mir hobn es gezen,
az in zey ligt bahaltn a groyse sakone,
un tsulib dem farbotn leyenen far itlekhn
akhuts dem vos iz shoyn ariber di zekhtsik
un hot makdesh geven zayn lebn gor der visnshaft.

ODEM
Un di kishef-lider fun di nyankes tuen nit
aynflantsn in di veykhe, tsarte kinderhertser
keyn likhtike anungen?

DER GELERNTER
      Avade azoy,
derfar lernen undzere nyankes mit di kinder
bloyz nor geometrye un hekhere glaykhungen.

ODEM (aparte)
Akh, merder, hot ir nit angst avekroybn fun harts
di shenste un tsoyberfulste tsayt fun zayn lebn?

DER GELERNTER
Lomir geyn vayter. Ot zaynen do makhshirim,
loyter zeltene khidushim fun instrumentn.
Ot dos iz an armat, deroyf an oysterlishe shrift:
“di letste khokhme fun di mlokhim”. Tsu vos un vi azoy
men hot zikh dermit badint, veyst nit keyner fun undz.
Un dos iz a shverd, gemakht gevorn tsum hargenen,
un s’iz nit geven keyn zind dermit tsu teytn.
Un ot dos bild hot gemakht a mentsh mit der frayer hant,
s’hot avekgenumen efsher a halb mentshn-lebn
un der toykhn, vos iz er, a narishe mayse.
Hayntike tsaytn makht di zelbike arbet di zun,
vos iz a getraye hilf far undzere tsvekn,
beys yents iz nit mer vi an oysgeklerte fantazye.

ODEM (aparte)
Ober di kunst un der gayst zaynen leibed gekumen…

DER GELERNTER
Di hunderterley khfeytsim, vi narish ale,
vi kinderishe zaynen zey. Oyfn kos a bluml,
oyfn onshpar fun shtul a modne arabeske,
loyter umzist farshvendte koykhes fun a mentshn.
Trinkt zikh es epes geshmaker fun aza min kos?
Zitst zikh es beharkhovediker oyf ot aza shtul?
Hayntike tsaytn makhn dos alts di mashinen
un oyf a gor eynfakhn, tsvekmesikn oyfn.
Dos emese shleymes iz aynteyln di arbet
veho-raye, az eyner vos makht ayzerne shroyfn,
vet zayn gantsn lebtog nit ton epes andersh.

ODEM
Derfar take felt lebn, individualitet,
vos zol konen epes mer oyfton vi zayn lerer.
Un vi azoy zol dos di kraft un der gedank
konen bavayzn, az zeyer shoyresh iz dort oybn?
Un az zey glust zikh kemfn un kukn zikh um
in ot der velt fun loyter ordenung un gezetsn -
gefinen zey afile nit dem tayneg fun gefar,
afile nit keyn eyn-eyntsike beyze khaye.
Kh’hob zikh bekheyn shtark genart oykh in der visnshaft:
nit mer gefunen vi a kheyder far kinder
anshtot dem groysn glik oyf velkhn ikh hob gehoft.

DER GELERNTER
Un dem gayst fun briderlekhkayt, im zestu gor nit?
Hostu do a mentsh vos im zol epes oysfeln?
Azelkhe ideen zaynen beemes vert
bashtroft tsu vern.

ODEM
     
Zog zhe mir sara rayen
iz es, vos etemt arayn akhdes in aza folk,
bagaysterndik es vi a beshutfesdiker tsil?

DER GELERNTER
Bay undz geyt on eyn rayen - dos iz di parnose.
Beys der mentsh iz gekumen tsu geyn oyf der erd,
hot er gefunen a shpaykhler ful mit kol-tuv;
er hot nit gedarft mer ton vi oysshtrekn di hant
un nemen zikh fun greytn alts vos er hot gevolt.
Azoy hot er alts farfresn vi der kezvorem,
vegn gornit gekimert zikh un in zisn roysh
tsayt gehat farnemen zikh mit puste fantazyes,
tsu zukhn poezye un reytsnde sheynkaytn.
Ober mir, vos mir haltn shoyn baym letstn bisn,
muzn trakhtn vos mer kargn, zeendik foroys,
az oyb der kez lozt zikh oys, shtarbn mir far hunger.
In fir toyznt yor arum vet di zun zikh opkiln
un di erd vet undz keyn nay geviks nit mer gebn.
In di fir toyznt yor darfn mir aleyn trakhtn
vi azoy memale tsu zayn dem shodn fun der zun.
Far undzer visn, dakht zikh, genug a lange tsayt.
Tsum heytsn veln mir zikh badinen mit vaser,
mit ot dem oksidirtn fayerdikstn khoymer.
Oykh der farborgener sod fun der yetsire
halt shoyn un dernentern zikh antplekt tsu vern.
Gut vos mir reydn grod derfun, kh’hob bald fargesn
gor in gantsn on dem alembik maynem do,
ikh halt punkt in nokhgriblen zikh in ot dem inyen.

LUTSIFER
Az der mentsh darf shoyn zukhn dem sod fun der yetsire
in alembik - iz a simen fun alt vern,
ober ven afile dayn verk zol dir gelingen,
vi umgelumpert vet es zayn, a gedank on verter,
a gefil fun heyser libe on a shum kerper.
A brie vos di natur tut zi farleykenen,
vos hot keyn korev nit un vos hot keyn soyne nit,
vayl keyn kraft fun yokhed tut zi nit bagrenetsn.
Un fun vanen zol tsu ir zikh nemen aza kraft?
Iz tut zi dokh dervakhn in an eng fleshl,
opgehitn fun leyd un an oyserlekher hashpoe!

DER GELERNTER
Ze, ze nor, vi es kokht, vi es zidt un es glantst!
Do un dort bavegn zikh kleyne nefosheslekh
in ot o dem heysn, gut tsugeshtoptn fleshl,
fasn zikh gants gut tsunoyf i mishungs-kroyvesshaft
i kegnpule, un s’git zikh nit ayn dem khoymer
bafrayen zikh fun mir un muz alts ton loyt mayn rotsn.

LUTSIFER
Ikh bavunder dikh, rebe, nor eyns veys ikh nokh nit:
konstu dos ton, az dos vos s’tsit tsu tsu zikh s’tsveyte
zol es nit tsutsien, un dos vos s’shtoyst avek fun zikh
zol es nit avekshtoysn?

DER GELERNTER
     
Narishe diburim:
dos iz dokh dos eybike gezets fun di khoymers!

LUTSIFER
Gut, kh’farshtey es, ober vos iz der yesod zeyerer?

DER GELERNTER
A yesod? A gezets iz es un dos iz alts.
Mer gornit. Azoy bavayzt es di derfarung.

LUTSIFER
Bistu bekheyn bloyz nor a heytser fun der natur,
un dos iberike makht zi zikh aleyn, on dir.

DER GELERNTER
Ober ikh shtel ir avek grenetsn mit mayn gloz,
un shlep zi aroys fun der soydesfuln fintsternish.

LUTSIFER
Lesate ze ikh nokh nit keyn simen fun lebn.

DER GELERNTER
Er vet avade nit oysblaybn. Ikh bin es der mentsh,
vos hot oysgehorkht ale soydes fun organizm
un vos hot s’gantse lebn hundert mol tseglidert…

ODEM
Un tomed hostu bloyz nor a peyger dervisht.
Di visnshaft hengt tomed unter oyf a fus,
beys zi bagleyt dem yungn nisoyen oyf zayn veg,
punkt vi a gedungener hoyfdikhter dem meylekhs
tut bazingen in gramen zayne groyse tatn,
ober zogn im nevies iz nit zayn eysek.

DER GELERNTER
Vos makht ir epes khoyzek? Git a kuk nor, un zet:
bloyz eyn-eyntsiker funk nokh - un dos lebn iz do.

ODEM
Ober dem eyntsikn funk, fun vanen nemstu im?

DER GELERNTER
Ikh darf nit mer vi eyn shrit nokh un alts iz fartik.

ODEM
Ober der vos hot dem eyntsikn shrit nit gemakht,
hot bikhlal gornit geton un veyst bikhlal gornit.
Alts andere iz gelegn in hoyf fun palats,
ober in kodshe-kdoyshim firt der shrit nor.
Akh, vet a mentsh zoykhe zayn tsu dem dozikn shrit?
(In tsvishn vert der roykh ibern alembik vos gedikhter un s’heybt on dunern.)

DOS KOL FUN ERDGAYST (fun oysn roykh)
R’vet keyn mol nit zoykhe zayn! Ot di glezerne keyle
iz mir i tsu eng un i tsu breyt.
Odem, du kenst mikh dokh shoyn fun lange tsaytn on,
un zey hobn afile keyn anung nit fun mir.

ODEM
Hostu gehert, rebe, hostu gehert s’kol fun gayst?
Gib a kuk nor, gib a kuk du shvakher, shtoltser mentsh:
vi vestu dos baykumen dem vos shvebt in der heykh?

DER GELERNTER
Vos reydstu far dvorim, kh’hob angst az verst meshuge.
(Der alembik platst, der gayst farshvindt.)
Dos gloz iz tsebrokhn gevorn, kh’kon onheybn
frish s’groyse verk. Beys ikh halt shoyn knap farn tsil,
kumt zikh a kleyn shtikl blote, der blinder tsufal,
un shtroykhlt mikh.

LUTSIFER
      A mol hot dos geheysn shikzal,
un s’iz geven veyniker bushe tsuzamenfaln
unter zayn mase, vi haynt beygn zikh farn narishn
blindn tsufal.
(Me klingt.)
Vos zol badaytn dos klingen?

DER GELERNTER
Di arbet hert oyf, s’kumt di sho fun shpatsirn geyn.
Alts kumt shoyn fun di fabrikn un fun feldarbet,
itst krigt a shtrof itlekher vos hot gezindikt,
froyen un kinder vern ayngeteylt bazunder.
Kumt, lomir geyn ahin tsu, ikh hob oykh tsu ton dort.
(Mener kumen on in a langer shure, in a tsveyter - vayber. A teyl fun zey mit kinder, tsvishn zey oykh Khave. Zey shteln zikh avek in hoyf in a krayz, a grayz-groer zokn geyt tsu zey tsu. Odem, Lutsifer un der gelernter shteyen in fodergrunt lebn muzeum.)

DER GRAYZ
Numer draysik.

LUTER (geyt aroys fun der rey)
      Do bin ikh.

DER GRAYZ
           
Du host shoyn vider
a mol untergeheytst dem kesl on a shir.
Kentik iz dos epes a min tayve dayne
brengen dem gantsn falanster in a sakone.

LUTER
Ver ken dos epes goyver zayn zayn yeytser-hore,
beys di tsevildevete elementn brumen
un khapn im arum mit toyznt fayertsungen
vilndik in kaas fun alemen makhn a tel,
fun shteyn vayter mutik un unterblozn s’fayer
visndik voyl, az dos iz gor in undzer reshus.
Du kenst nit dem gvaldikn kishef fun fayer,
vayl du host es tomed bloyz untern top gezen.

DER GRAYZ
Shtusim vos du tsunoyfreydst, derfar vestu haynt fastn.

LUTER (tsuriktretndik)
Un morgn vel ikh frish unterblozn dos fayer.

ODEM
Vos ikh ze nit! Ot dem man do - dem ken ikh dokh.
Dos iz geven Luter.

DER GRAYZ
      Numer tsvey hundert nayn.

KASIUS (tret aroys fun der rey)
Do bin ikh.

DER GRAYZ
      Dikh vorn ikh atsindert shoyn dos drite mol,
du zukhst dir tomed a tshepinke tsu shlogn zikh.

KASIUS (tsuriktretndik)
Vos, a tshepinke? Vayl ikh baklog zikh nit far dir?
Der vos shrayt nokh hilf kolzman er hot tsvey gezunte hent
iz a pakhdn. Oder iz mayn kegner geven tsu shvakh
baykumen mikh? Far vos hot er zikh nit farteydikt?

DER GRAYZ
Reyd nit akegn! - Afile nit dayn kopgeshtalt
kon nit antshuldikn di shlekhte maysim dayne.
Zi iz a sheyne, eydele, on a shum feler,
ober dos blut dayns iz hitsik un shtark tselozn.
Mir veln dikh heyln biz vest vern gelasn.

ODEM
Akh, Kasius! Ven du voltst atsind derkent mikh,
vos kh’hob mit dir in eynem gekemft bay Filipi!
Vi hot zhe ot di ordenung gekont azoy farblondzhen
mit ir teorye? Aza eydeler gayst vi du
iz bay ir a mikhshl, nit visndik gor vos er iz.

DER GRAYZ
Numer fir hundert!

PLATO (tret aroys fun der shure)
      Ikh her.

DER GRAYZ
            Shoyn vider a mol
hostu zikh fartift in dayne puste khaloymes
un gelozt geyn di beheymes oyf a fremder pashe.
Kedey zolst nit dremlen, vestu knien oyf arbes.

PLATO (tsuriktretndik)
Afile oyf arbes vel ikh oykh sheyn kholemen.

ODEM
A sheyne role hostu dos bakumen, Plato,
in der khevre nokh velkher du host geton garn!

DER GRAYZ
Numer tsvey un zibetsik.

MIKHELANGELO (aroystretndik)
Do bin ikh.

DER GRAYZ
Du host in dayn varshtat gelozt an umordenung.

MIKHELANGELO
Yo, vayl a gantsn tog makh ikh nor fis fun benklekh,
i dos nokh azoyne on a tam, on a tsure.
Kh’hob gebetn lang zikh zey farputsn vi ikh vil,
oyskritsn oyf zey epes a sheyne figur,
ir hot nit gelozt. Kh’hob gevolt als a shine
makhn an onshpar - un alts iz geven bekhinem.
S’iz mir gekumen shoyn glat meshuge tsu vern,
hob ikh ibergelozt i di plog, i di varshtat.
(Er tret tsurik.)

DER GRAZY
Vayl host geshtert di ordenung, geystu tsurik in shtub
un vest haynt nit genisn fun der likhtiker zun.

ODEM
Mikhelangelo! Sara gehenem muz laydn
der got fun dayn hartsn, az men lozt im nit shafn!
Akh, vifl alte bakante ze ikh umetum,
vifl groyse gayster, vifl uralte koykhes!
Der hot gekemft mit mir tsuzamen dem heylikn kamf
un yener iz geshtorbn dem toyt fun martirer,
un dem iz gor di gantse velt tsu eng geven,
un vi hot zey di gezelshaft tsunoyfgekvetsht
far karlikes, tsu zayn glaykh eyner mitn andern.
Vey tsu mir, Lutsifer, kum, lomir geyn fun danen,
mayn zele hot keyn koyekh nit tsukukn dos vayter.

DER GRAYZ
Haynt vern tsvey kinder antveynt fun zeyer muter,
vos zey hobn nokh biz itst gedarft tsu ir hobn;
itst vart oyf zey dos algemeyne pedagogium,
aher mit zey, gikh!
(Khave un nokh a froy tretn aroys mit zeyere kinder.)

ODEM
      Sara likhtike dershaynung!
Farmogt dos, heyst es, oykh di dozike viste velt
nokh poezye?

LUTSIFER
     
Host dokh gezogt du vilst geyn, Odem?

ODEM
Neyn, do vel ikh ersht rekht gefinen menukhe.

DER GRAYZ
Gelernter! Gey zay boydek ot di tsvey kinder,
di kopgeshtalt zeyere.
(Der gelernter unterzukht di kinder.)

KHAVE
      Akh, Got, vos iz mir bashert!

ODEM
Horkh dos kol!

LUTSIFER
      Vos vilstu fun dem alteglekhn vayb,
du vos host toyem geven fun Semiramises kushn?

ODEM
Demolt hob ikh dokh di dozike nit gekent nokh.

LUTSIFER
Yo, yo, dos kon ikh shoyn, dos iz der alter pizmen
fun ale vos vern farshikert fun der libe:
itlekher denkt bay zikh in hartsn, az er iz es
der vos hot oysgefunen di libe un di tayve,
un az far im hot gor keyner nit gekont libn.
Ot azoy geyt dos shoyn zayt etlekhe toyznt yor.

DER GELERNTER
Ot dos kind iz geboyrn tsu vern a dokter
un dos vet zayn a pastekh.

DER GRAYZ
      Geyt zhe mit zey.
(Men vil avekfirn di kinder, Khave shtelt zikh akegn.)

KHAVE
Ir zolt zikh nit vagn onrirn es, dos kind iz mayn!
Ver vet es dos avekraysn fun der muters brust?!

DER GRAYZ
Nemt es mit gvald, vos kvenklt ir zikh azoy fil?

KHAVE
Akh, kind mayns, kind mayns! Mitn blut fun mayn hartsn
hob ikh dikh gehodevet. Iz den faran a kraft
vos zol konen tseraysn undzer heylikn bund?
Zol ikh oyf eybik opzogn zikh fun dir, mayn kind,
kedey du zolst zikh farlirn in groysn hamoyn,
un ikh, vey tsu mir, zol dikh umzist arumzukhn
mit forshndike mameoygn tsvishn milyonen
fremde, vos zey zaynen glaykh eyner tsum andern?

ODEM
Akh, mentshn, oyb s’iz nokh do far aykh epes heyliks,
git es ir op, git op der muter ir eygn kind.

KHAVE
Emes, emes, du gebentshter, tayerer fremder.

DER GRAYZ
Du vagst zikh, fremder, arumshpiln zikh mit fayer!
Oyb mir lozn frish oyflebn di forurteyln
fun der mishpokhe, vet bald ton a fal tsuzamen
dos groyse gebay fun der heyliker visnshaft.

KHAVE
Vos darf ikh epes hobn di kalte visnshaft!
Zol zi faln, beys mir hern dos vort fun natur.

DER GRAYZ
Rirt ir zikh, tsi neyn?

ODEM
     
Keyner zol zi nit onrirn!
Un ven yo, ot iz a shverd, ikh vel aykh oyslernen
badinen zikh dermit.

LUTSIFER
     
Kholem-bild, rir zikh nit mer!
(Er leygt aroyf zayn hant oyf Odems pleytse un Odem vert dershtart.)
Zolst filn mayn hant - di makht fun der gzeyre.

KHAVE
Akh, kind mayns, kind mayns!
(Zi falt tsuzamen, dos kind firt men avek.)

DER GRAYZ
      Ot di beyde froyen do
hobn nokh nit keyn ziveg, ver s’vil zey, zol zikh meldn.

ODEM
Ot o di vil ikh.

DER GRAYZ
      Gelernter, s’iz dayn meynung?

DER GELERNTER
A heysblutiker man un a nervn-kranke froy
hobn kranke kinder: a loy-yutslekher ziveg.

ODEM
Ikh zog zikh ober nit op fun ir, oyb zi vil mikh.

KHAVE
Ikh bin dayn, eybik dayn, derhoybener man, du!

ODEM
Ikh hob dikh lib, du vayb, mitn gantsn bren fun mayn harts.

KHAVE
Oykh ikh vel dikh eybik libn mit mayn gantser zel.

DER GELERNTER
Beemes a shigoen. An oysterlishe zakh
mamesh, zen vi toyte gayster fun fargangenhayt
lebn oyf in undzere tsaytn. Vi kumt es epes?

ODEM
A farshpetikter shtral fun farloyrenem ganeydn.

DER GRAYZ
A rakhmones. -

ODEM
      Hot oyf undz nit keyn rakhmones,
Der shigoen iz undzer un on ayer nikhterkayt
zaynen mir zikh nit mekane. Alts vos iz geven
sheyn un groys oyf der velt, iz nit mer vi shigoen,
vos di kalte makhshove kon im nit bagrenetsn.
S’iz a kol fun ruekh-hakoydesh vos tsu undz shalt
fun di himlen vi a zise malokhim-shire,
a simen az undzer zel iz a kroyve zayne,
un mir farakhtn dem niderikn shtoyb fun der erd
zukhndik zikh a veg in di getlekhe heykhn.
(Er drikt Khaven tsu zayn harts.)

DER GRAYZ
Tsu vos horkhn mir zey oys? Nemt, firt zey in shpitol!

LUTSIFER
Do darf men gikhe hilf. Odem, kum, lomir zikh geyn!
(Zey vern farshvundn.)


VisszaKezdőlapElőre