(In London. Tsvishn dem Tover un der Temze iz atsind a yarid. A groyser hamoyn. Es tumlt un roysht. Odem, als a bayorter man, shteyt mit Lutsifern oyf a turem fun Tover. Far nakht tsu.)
KHOR
(tsegisndik zikh in gezhum fun hamoyn, in bagleytung fun a layzer melodye)
Skokht un zidt der yam fun lebn,
yede vel a velt far zikh,
shat es dir az der tut farfleytsn,
yener zinkt, vos art es dikh?
Eyn mol tsiterst az der yokhed
vert farshlungen fun hamoyn,
un a tsveyt mol, vos zayn koyekh
umbrengt mentshn a milyon.
Haynt host moyre, sshtarbt di toyre,
morgn dan di poezye,
vilst in engn roym fun shites
gor fartsamen khvalyes plie.
Say vi yogst zikh, say vi plogst zikh,
shepn shepstu vaser bloyz,
un der yam, der groyser, brumt zikh,
brumt un lakht zikh fun dir oys.
Loz im brumen - fun zikh kumen
lebns-formen mit der tsayt.
Gornit vert in kamf farloyrn,
un dos alte nay geboyrn,
horkh dos lid fun eybikayt!
ODEM
Ot dos, ot dos iz alts geven mayn shtrebn,
fintster geven in mayn veg biz nit lang,
itst shteyt far mir ofn der sod funem lebn,
vi sheyn, vi munter zayn vunder-gezang!
LUTSIFER
Sheyn klingt es in di heykhn, vi a kirkhnlid,
tsi a kvitsh, tsi a zifts oder a veygeshrey,
alts tsegist in a lid zikh biz skumt ahin on.
Azoy dergreykht es biz tsu Got in di oyern
un er gleybt, az er hot gants a gute velt bashafn.
Gants andersh klingt es ober do untn bay undz,
vu smisht zikh oykh arayn der doyfek fun hartsn.
ODEM
Oy, shpeterisher tsveyfler, iz dos nit fil shener,
vi ale tsores vos host mir ongeton biz haynt?
Tseshtert zaynen di mit mokh badekte mekhitses
gevorn un farshvundn ale beyze rukhes,
vos der over flegt zey bakroynen mit kdushe,
als a toytshrek far di kumendike doyres.
Mutike hertser hobn a frayem kamfplats gevunen
un shklafn veln nit mer Pisem-veramses boyen.
LUTSIFER
Oykh in Mitsraim iz nit aroyfgegangen
dos kol fun shklafnkrekhts het aroyf biz in der heykh,
un on di yeloles - vi getlekh zeyere verk!
Oder in Athen - hot den dos herlekhe folk
nit mit rekht makrev geven di oysderveylte,
gelibte giboyrim zayne oyfn mizbeyekh
fun foterland, beys dos iz geven in a tsore?
Batrakhtn mir alts fun der geheriker heykh,
blendn undz nit keyn vaybertrern un andere shtusim.
ODEM
Her oyf shoyn mit dayne fardreyte khkires!
LUTSIFER
Un afile ven du host rekht: der oy iz geshtorbn -
vos zhe iz ibergeblibn, a shtilkayt fun a besalmen. -
Vu zaynen di heykhn vos tsien tsu zikh tsu?
Vu iz di tifkayt mit ir moyredikn pakhed?
Un vu iz dos lebn mit zayn zisn farbnshpil?
Nito mer keyn yam mit keyn blishtshendikn khvalyeskamf,
a blotiker zump bloyz, fil zhabes un shrotsim.
ODEM
Dos gefil fun menukhe fargeltikt undz dos.
LUTSIFER
Ot zestu, du mishpetst oykh fun oybn arunter
dos lebn vos shturemt un roysht far dayne fis,
punkt vi der historiker tut es mitn over.
Er hert nit dem bitern veygeshrey zaynem,
un vos skritst ayn mit der pen - iz nit mer vi zayn lid.
ODEM
Akh, ot iz gor der sotn a bal-rakhmones gevorn!
Tsi gor a mekhoykek - dos iz shoyn epes a zakh.
LUTSIFER (onvayzndik oyfn Tover)
Gor keyn khidesh nit, in same mitn fun a nay lebn,
vos shtromt un broyzt tsvishn fartsaytishe sheydim.
ODEM
Oykh ot di puste taynes dayne toygn mir nit,
an antshlosener gey ikh arop in nayem lebn,
un khhob nit moyre, az khvel in zayne khvalyes
di poezye un di khokhme nit vider gefinen.
Skon gor zayn az dos mol veln zey kumen tsu geyn
on rash un on himl-raysndike milkhomes,
vi shener un batsoybernder vet ober zayn di velt
in zeyer basheydenem krayz, un ful mit brokhe.
LUTSIFER
Vegn dem darfstu zikh afile keyn dayges nit makhn.
Azoy lang es vet eksistirn a khoymer,
vet oykh eksistirn di memshole mayne,
optsuleykenen alts vos firt a kamf kegn mir.
Kolzman a mentshish harts shlogt un a moyekh denkt nokh
un a gezets vil di heyse tayve bagrenetsn -
veln oykh poezye un idee shteyn mutike, greyte
milkhome tsu haltn oyfn feld fun der makhshove.
Zog zhe mir nor, sara tsure mir zoln zikh onton
atsind aropniderndik in royshndikn hamoyn?
Mit ot dem ponem undzern konen mir zikh vayzn
bloyz do tsvishn khaloymes fun fargangene tsaytn.
ODEM
Keyn khilek nit! A mazl, nito mer keyn meyukhosim.
Un az mir veln visn vos sfolk denkt un vos sfilt,
badarfn mir aropgeyn tsu di breyte shikhtn zayne.
(Beyde geyen arayn in Tover-turem ineveynik un kumen take teykef tsurik aroys ongetonene in arbeter-kleyder, geyen aroys mitn toyer un mishn zikh tsuzamen mitn hamoyn. - A lyalke-makher shteyt far zayn bude mit di lyalkes oyf velkher szitst a malpe in a royt rekl, ongebundn oyf a keyt.)
DER LYALKE-MAKHER
Kumt aher, kumt aher mayne libe layt,
di forshtelung ot bald shoyn heybt zikh on.
A min lustike komedye, vet ir es zen,
onkukn vi der nakhesh-hakadmen
reydt iber Khaven, dos tshikave vaybl,
vos hot arayngefirt dem man in an umglik
shoyn damolst. Irt zen a flinke malpe,
vos makht alts nokh, bekovedik, dem mentshn,
un a ber vet ir do zen, a tantsmayster!
Kumt aher, aher mayne libe hern!
(A geshtupenish far der bude.)
LUTSIFER
Horkh, Odem, horkh, do shmuest men epes vegn undz:
nokh a gants fayne zakh, gut tsu visn take,
az nokh zeks toyznt yor hot men nokh di skhie
tsu zayn an unterhaltung far der lustiker yugnt.
ODEM
Loz op mit dem umbatamtn shpas, gey vayter!
LUTSIFER
An umbatamter shpas? Ot ze nor di kinder,
vos hobn ersht gedrimlt in der shulbank iber Nepos,
gib a kuk vi zey kvitshn zikh far gelekhter.
Un ver zhe kon dos take visn ver siz gerekht:
tsi di, vos heybn ersht itst on filn dem tam fun lebn,
oder yene, vos zey iz shoyn zoyer in moyl derfun?
Oder shepstu dos mer tayneg fun Shekspirs toyre
vi zey fun dem meshune-tsuredikn shpil?
ODEM
Smeshune-tsuredike iz dokh es take vos khkon nit laydn.
LUTSIFER
Du host nokh nit opgetreyslt fun zikh salte grikhntum.
Zestu, ikh, skind fun nayem derekh, der romantik,
oder gor der foter irer - vi du vilst es,
vorem tsvishn undz rukhes iz dokh dos kimat alts eyns -
ikh hob dafke a hanoe fun meshune-tsuredikn.
Dem mentshns ponem vi a malpe zet oys,
sligt in der blote, vos iz geven groys,
gefiln fun khayes, a beged a prakht -
a zoyne vos musert di velt, gliklekh makht,
korbones fun shuftn mit loyb un gezang,
an alter bal-tayvenik oysgelumpt, krank,
dos makht mikh fargesn, az mayn raykh iz farloyrn,
vayl tomed fun oyf dos nay ver ikh geboyrn.
DER LYALKE-MAKHER (klapndik Odemen iber der pleytse)
Vos farshtelstu dem veg tsu mir, kaptsn, puts op zikh!
Unterhaltn zikh umzist kon bay undz nor ot o der
vos siz mies im dos lebn un hengt oyf oyf a shtrik zikh.
(Odem un Lutsifer shteln zikh avek in der zayt. A kleyn meydele kumt on farkoyfndik blumen.)
DOS MEYDELE
Fyalkelekh kleyninke di ershte shlukhimlekh
fun friling dem likhtikn, koyft libe layt, koyft!
A kleyninke fyalekhl git broyt far yesoymimlekh
un iz gor a tsirung oft farn oreman oykh.
A MAME (koyfndik fyalekhlekh)
Gib, gib mir eyns in der hant fun mayn toyt tekhterl.
A MEYDL (oykh koyfndik)
Dos vet zayn di shenste tsirung in mayne shvartse hor.
DOS MEYDELE
Tsart-sheyne fyalkelekh koyft, hern, koyft!
(Zi geyt op.)
A YUVELN-HENDLER (in zayn bude)
Vi di kolboynitses konkurirn mit undz shtendik,
un sgit zikh nit ayn undz shikn zey tsum shvartsn-yor.
Vos tsirt a sheynem haldz azoy vi a shnirl perl,
vos der soykher vos hot aroyfgebrakht zey fun thom,
hot tsulib dem ayngeshtelt zikh dos lebn zayne
farmestndik zayn koyekh mit shleng un mit yam-fish.
(Tsvey birgerlekhe meydelekh kumen tsu geyn.)
DOS ERSHTE MEYDL
Sara prekhtike skhoyre un vi tayere perl!
DOS TSVEYTE MEYDL
Ven svolt emetser gekoyft undz a matone, ay.
DOS ERSHTE MEYDL
Hayntike yunge-layt tuen nor dan azoyns
hobndik miese makhshoves-zores derbay.
DOS TSVEYTE MEYDL
Nit a mol dan, zey filn in dem shoyn mer nit keyn tam,
fardorbn fun zoynes un mashke a yam.
DOS ERSHTE MEYDL
Derfar azoy shtolts un kukn undz nit on mer.
DOS TSVEYTE MEYDL
Oder zey shemen zikh gor a kuk ton aher. (Beyde op.)
(In a suke gist men on mashke in di koyses. Rings arum dem tish zitsn arbeter un hulyen. A bisl vayter muzik un tants. Soldatn, birger, an erevrav. A teyl shikern un a teyl dreyen zikh arum leydik.)
DER KRETSHMER (tsvishn zayne gest)
Freylekh, mayne hern, der nekhtn iz farbay,
der morgn iz efsher gor nit mer vi a kholem!
Got der har shpayzt di feygelekh in der fray
un alts iz, zogt Koyheles, bloyz hevl-havolim.
LUTSIFER
Ot aza min filozofye gefelt mir zeyer.
Kum lomir zikh avekzetsn in shotn oyf a bank
un tsuzen vi voyl dos folk iz zikh mesameyekh
bay zoyern vayn un skripedike fidlen.
ERSHTER ARBETER (baym tish)
Di mashin, vi ikh zog es aykh, iz nor mayse-sotn,
zi nemt bay undz aroys yedn bisn broyt fun moyl.
TSVEYTER ARBETER
Shat nit, der iker az a glezl mashke iz do.
ERSHTER ARBETER
Un der raykher iz der sotn, vos trinkt undzer blut.
Itst zol er kumen aher - ikh shik im tsum ruekh,
anumlt hobn mir zey tsu veynik klep gegebn.
DRITER ARBETER
Vos hobn mir derfun? Nokh a toyter gvir
un mir blaybn di zelbe shlimazlnikes vi frier.
TSVEYTER ARBETER
Puste shtusim! Zol er nor kumen der oysher,
ikh rir im nit on, zets im nor avek lebn zikh,
lomir zen ver skon beser makhn a koyse.
DER KRETSHMER (tsu Odemen)
Mit vos kon ikh dinen, mayn her?
ODEM
Mit gornit.
DER KRETSHMER
Oyb azoy, heybt zhe fis, poyel-botlnikes.
Oder gleybt ir dos, az ikh gey ganvenen ergets,
tsi vilt ir, az ikh zol lozn vayb un kind geyn shnorn?
ODEM (oyfshteyendik)
Sara min hoze iz dos?
LUTSIFER
Loz im op dem grobn-yung!
ODEM
Dan lomir zhe geyn, tsu vos zoln mir dos tsukukn,
vi der mentsh derniderikt zikh tsu a vilder khaye?
LUTSIFER
Akh, ot iz es dos vos ikh zukh arum shoyn fun lang,
do kenen mir zikh beharkhovedik unterhaltn,
der roysh, der gepilder, dos vilde gelekhter,
di vakhanalye vos tsehitst dos blut undzers
un makht blien royzn oyf yedn toyt-bleykhn ponem
glaykh an ibertsug fun shigoen ibern elnt,
iz dos nit herlekh?
ODEM
Mir geyt di gal aroys.
(Dervayl kumen zey on tsu di tentser, tsvey kaptsonim krign zikh arum.)
ERSHTER KAPTSN
Der plats do iz mayn, ot iz di derloybenish.
TSVEYTER KAPTSN
Hob rakhmones oyf mir, ven nit, shtarb ikh far hunger,
shoyn gantse tsvey vokhn vos khkon nit arbetn.
ERSHTER KAPTSN
Dan bistu dokh gor keyn emeser betler nit,
shvindler eyner, ot ruf ikh a politsyantn.
(Der tsveyter betler putst zikh op, der ershter zetst zikh anider.)
In nomen fun di veytike vundn fun Krist,
shenkt a nedove, mentshn, bney-rakhmonim!
(A soldat nemt avek di tentserin fun a bal-melokhe.)
DER SOLDAT
Heyb fis, du prostak, tsi meynstu dos efsher
az bist oykh gerekhnt far a mantsbil?
DER BAL-MELOKHE
Az du gleybst es nit,
vel ikh es dir bald vayzn.
TSVEYTER BAL-MELOKHE
Gey avek, loz im op;
zeyer iz di makht un zeyer di memshole.
ERSHTER BAL-MELOKHE
Vos zhe darf er mikh nokh baleydikn dertsu,
az er zoygt say vi say shoyn dos blut undz vi a pyavke.
A ZOYNE (zingt)
Goldene epl tsu derlangen
flegt zayn kamfn mit fayershlangen,
fayershleng nito lang keyne,
epl vaksn haynt nokh sheyne,
ver es glotst oyf eplekh royte
un vagt nit raysn - iz a shoyte.
(Zi tulyet zikh tsu a yungn-man.)
LUTSIFER (kukt on di khevre, a fartifter in gedanken)
Zestu, ot di koketishkayt gefelt mir shtark,
der oysher zol aroysvayzn di oytsres zayne.
An ayzerner kastn oyf velkhn der kamtsn zitst,
kon punkt azoy blote vi reyn gold anthaltn.
Vi rirnd di eyferzukht fun ot dem bokher iz!
Vi er hit op ayedn blik fun dem meydl zaynem.
Er veyst optsushatsn dem vert fun itlekher rege,
hagam er veyst voyl az in a minut tsvey arum
vet zi an andern haldzn - dos kimert im nit.
ODEM (tsu eyn muzikant)
Mentsh, vos makhstu dos azoy min tel fun der kunst?
Zog, gefelt dir dos epes vos du shpilst atsind?
DER MUZIKANT
A nekhtiker tog! Ele gor aderabe
a reyn gehenem shteyn a gantsn tog shpiln
un tsuzen vi dos voyevet un kvitshet.
Afile in kholem roydefn mikh ot di koyles,
vos kon ikh ober ton, az dos iz mayn parnose.
LUTSIFER (nokh alts fartift in makhshoves)
Ver volt dos dervart fun der laykhtziniker yugnt
ot aza min tife lebns-filozofye?
Ot o dos meydl veyst es voyl az dos iz nit
der letster moment in ir lebn vos zi genist,
un beys zi halt in eyn kushn un haldzn eynem,
zukht zi mit di oygn shoyn arum nokh an andern.
Tayere kinderlekh, sara nakhes ikh shep fun aykh,
vos ir kemft azoy lebedik-lustik anshtot mir!
Mayn brokhe: zind un elnt zoln zayn mit aykh.
TSVEYTER BAL-MELOKHE (zingendik)
Der vos nokh a vokh fun plog
zingt zikh bay a glezl vayn,
kusht un lebt a gutn tog,
khapt im shoyn der ruekh nit, neyn.
(Es hern zikh letste akordn fun a templ-muzik, Khave, als birger-meydl kumt fun betn mit ir muter, haltndik in hant a gebetbikhl un a buket blumen.)
A FARKOYFER
Aher tsu, mayn zis tayer fraylin, aher tsu!
Ir koyft in ergets nit azoy bilik vi bay mir.
TSVEYTER FARKOYFER
Gleybt im nit dem shvindler, er hot a falshe mos
un farshimelte skhoyre. Kumt aher, sheyn fraylin!
ODEM
Akh, Lutsifer, vos shlepstu mikh arum ot o do
in aza blote, vu dos farkerperte glik
khapt zikh avek nokh eyder me tut zikh a drey um.
LUTSIFER
Azelkhe zakhn zaynen shoyn gor keyn nays nit.
ODEM
Zi kumt grod on fun der kirkhe, Got, vi sheyn zi iz!
LUTSIFER
Vayzn zikh iz zi geven dort un efsher oykh umkukn zikh.
ODEM
Dayn shpot iz a kalter, rir zi nit on dermit.
Ot shvebt nokh di kdushe oyf di lipn ire.
LUTSIFER
Verst a bal-tshuve, oder gor a gantser khosed.
ODEM
A shlekhter vits! Bay zikh in hartsn say vi kalt siz nit,
iz es mayn tsore. In hartsn fun a meydl ober,
dort farlang ikh obergloybishkayt, kavone,
di heylike shire fun fargangene tsaytn,
di umbarirte glazur fun a frisher blum.
LUTSIFER
Nu, vayz zhe mir on, vu dos shtik himl ligt ergets.
Dos konstu dokh afile fun sotn nit farlangen,
er zol tomed dertapn dem geshmak daynem,
genug vos er derfilt di bakoshes dayne.
ODEM
Kon dos zayn epes andersh vi ot dos meydl?
LUTSIFER
Punkt dos zelbike trakht zikh der shpekhtfoygl oykh,
ven er dervisht a vereml un kukt um zikh
meynendik az dos iz der bester bisn oyf der velt,
beys gor di toyb zikh eklt far dem min maykhl.
Ot azoy oykh der mentsh: aleyn nor zukht er zikh oys
zayn ganeydn, un oft mol dafke oyf aza plats,
vu a tsveyter hot gor dos gehenem gefunen.
ODEM
Sara likhtike sheynkayt, sara min reynkayt!
Ikh vag nit afile zikh dernentern tsu ir.
LUTSIFER
Nor mutik zayn, bist dokh keyn griner nit bay froyen,
batrakht zi nor gut, zi farkoyft zikh avade oykh.
ODEM
Sha, shtil!
LUTSIFER
Efsher nor far mer vi ire khavertes.
(In tsvishn geyt tsu a yingl tsu Khaven behakhnoedik un git ir iber a harts fun lekekh.)
DER YINGL
Ikh bet aykh mayn tayer fraylin, zayt azoy gut
un nemt on fun mir ot di kleyne matone.
KHAVE
Zeyer sheyn fun aykh, Artur, vos ir hot on mir nit fargesn.
DI MUTER
Shoyn lang nit gezen aykh, far vos kumt ir tsu undz nit?
(Zey reydn shtil. Odem kukt tsu an oyfgeregter, biz dos yingl geyt avek.)
ODEM
Zol dos, dos kleyne yingl azoyns farmogn,
nokh vos mayn menerharts tut azoy heys glustn bekhinem?
Vi lib zi reydt dos mit im, vi likhtik zi shmeykhlt
un vinkt nokh tsu im fun der vaytns - mayn harts tsegeyt zikh!
Ikh muz mit ir reydn.
(Er geyt tsu tsu Khaven.)
DI MUTER
Arturs eltern, emes,
zaynen take negidim, ikh veys es ober nit
sara ponem zey makhn dos tsu ayer libe.
Bekheyn zolstu nit bazaytikn in gantsn oykh zayn fraynd,
vos hot dir haynt gebrakht azoyne sheyne blumen.
ODEM
Derloybt mir, mayne damen, ikh zol aykh bagleytn,
es zol aykh nit pasirn epes shlekhts in dem geshtupekhts.
KHAVE
Saran umfarshemter!
DI MUTER
Avek, vagabund, du!
Tsi gleybstu dos efsher, az dos iz aza meydl,
vos abi ver kon ir dos sheyne reydelekh zogn.
ODEM
Vos den kon men ir zogn? Oft azoy hot mir zikh bavizn
dos ideal fun froyen-sheynkayt in kholem maynem.
DI MUTER
Du konst kholemen vos du vilst - der man ober,
far vemen der kheyn fun mayn tokhter tut blien,
kon nit zayn aza poyel-botl vi du bist es.
(Odem shteyt a tsetumlter, a tsigaynerin geyt tsu tsu Khaven.)
DI TSIGAYNERIN
Oy, shenste fun sheyne, du bliende royz,
vayz mir dayn hant nor di vayse, di kleyne,
a gute nevies dir zogn oykh foroys
dayn mazl vet shaynen vi zunshtraln reyne. (a kuk ir af der hant)
A khosn a sheyner bald kumt dir akegn,
kinderlekh zise, gezunt un farmegn.
(Zi krigt getsolts.)
LUTSIFER (vayzt oyf Odemen)
Un mayn khaver, zog, vos vart oyf im far a glik.
DI TSIGAYNERIN
Khveys nit genoy, tsi der hunger oder der shtrik.
ODEM (tsu Khaven)
Ikh bet aykh, mayn tayere, shtoyst nit avek mikh,
ikh fil az ayer harts far mir iz bashafn.
KHAVE
Derloz es nit, mame!
DI MUTER
Ikh ruf a politsyantn
oyb er pakt zikh nit fun danen.
KHAVE
Loz im nokh, er hert aleyn oyf
un beemes hot er dokh mir keyn shum shlekhts nit geton.
(Beyde op.)
ODEM
Oy, heylike shire, hostu zikh shoyn opgeton
oyf eybik fun ot der tumefuler velt do?
LUTSIFER
Far vos epes? Un di honik-lekekher do?
Un di blumen, di suke - vos zaynen dos zey geven?
Ikh bet dikh, zolst nit zayn tsu pedant un tsu klug,
vest gefinen nokh tsu troymen inyonim genug.
ODEM
Vos kumt aroys, az iberal vu ikh gey un shtey,
iz eygnnutsikayt bloyz un di tayve fun gelt,
un a kap hisroymemes-hanefesh in ergets nito.
LUTSIFER
Dos gefint zikh oykh nokh tsvishn di shulbenk genug,
dort vu slebn hot nokh nit tsebalebatevet zikh.
Ot kumen grod on etlekhe voyle yinglekh fun dort.
(Etlekhe talmidim kumen shpatsirndik.)
ERSHTER TALMED
Lustik, khaveyrim, haynt iz es oys mitn shiml,
mir konen haynt tantsn un shpringen biz in himl.
TSVEYTER TALMED
Aroys in der fray, siz mir mies far der shtot,
vu altsding in miskher un shvindl zikh bodt.
DRITER TALMED
Lomir a pruv ton a tshepe ton emetsn,
der shtrayt iz a fayner inyen far yunge-layt.
ERSHTER TALMED
Lomir avekkhapn di meydlekh fun di zelner
un teykef hobn mir shoyn fartik di milkhome.
Dan loyfn mir mit zey avek aroys fun der shtot.
Gelt oyf etlekhe glezlekh mashke un muzik iz do;
mir hulyen mitn gefil fun zig avek biz in der nakht
un veln mit royte penemer gor gantse printsn zayn.
FERTER TALMED
Oyf tsu lehakhes di filister, oy vi fayn, vi fayn!
ERSHTER TALMED
Vos fester tsunoyfbindn di shtrik fun undzer bund -
un genisn, hulyen azoy lang mir nor toygn,
mit a tsayt shpeter veln mir dan shteyn greyte
tsu kemfn farn foterland mit dem zelbikn koyekh.
(In eynem avek.)
ODEM
A sheyne dershaynung in ot der puster velt,
mayn harts ant in dem shprotslingen fun a shtarkn dor.
LUTSIFER
Du vest nokh zen vi dos kerndl vet zikh tseblien,
beys svet aroptreyslen fun zikh dem shtoyb fun der shul.
Ze nor, di tsvey fabrikantn vos kumen do tsu geyn,
a mol zaynen oykh zey geven yinglekh vi di do.
(Tsvey fabrikantn kumen on shmuesndik.)
ERSHTER FABRIKANT
Alts iz umzist, di konkurents iz a gvald,
un yeder loyft ahin dort vu siz biliker.
Ikh muz mayn tayere skhoyre poshet farshlaydern.
TSVEYTER FABRIKANT
Men muz trakhtn farminern dem arbeter-loyn.
ERSHTER FABRIKANT
Dos kon men nit, zey haltn itst shoyn in eyn brumen,
di klovim, az zey konen nit lebn fun dem getsolts,
un efsher zaynen zey gor a bisl gerekht.
Ver zhe ober tsvingt zey dos khasene tsu hobn
un vos, tsum gutn-yor, toyg zey azoy fil kinder.
TSVEYTER FABRIKANT
Me darf bekheyn a nem ton zey a bisl fester in hant,
zoln zey arbetn biz in der halber nakht arayn,
zey hobn tsayt genug tsum shlofn in der tsveyter helft,
vos toygn epes an arbeter zise haloymes?
(Zey geyen beyde avek.)
ODEM
Tsum shvartsn-yor! Tsu vos hostu zey mir gevizn?
Zog mir ober, vu iz dos meydl ahingekumen?
Atsind, Lutsifer, atsind bavayz dayn gvure
un helf mir unter, zi zol veln mikh tsuhern.
LUTSIFER
Oykh der sotn kon nit tsubrengen di tsayt zayne
mit azoyne havolim.
ODEM
Bay dir iz dos havolim
un mir iz es mayn glik, mayn velt un mayn lebn.
LUTSIFER
Dan zol zi zayn dayne. Ober shtark zikh, zay mutik,
bahersh dayne gefiln un hob nit angst farn sheker,
entfer vos ikh freg dikh un zi ligt in dayn shoys.
(Loyt, kedey di tsigaynerin vos horkht unter zol es derhern.)
Itst zet ir shoyn, milord, vi umbatamt dos iz
arumtsugeyn tsvishn folk mit a maske oyfn ponem,
oyf yedn shrit un trit baleydikt men undz nor.
Ay, ven sfolk volt visn az undzere shifn
kumen haynt ongelodene fun Indien,
volt dos gor andersh geredt.
ODEM
Dos iz emes un vor.
DI TSIGAYNERIN (aparte)
Aza min megale-sod zayn, iz hipsh gelt vert.
(tsu Odemen)
Oyf a vort nor, mayn har, ir hot zikh haynt farshtelt,
un ikh hob aykh derfar mit mayn nevue bashtroft,
vayl far mir zaynen keyn soydes nit faranen
un mir mitn sotn zaynen alte gute-brider.
LUTSIFER (aparte)
Nokh dos felt mir oys, du alte paskudnitse!
DI TSIGAYNERIN
Di shifn ayere veln haynt onkumen besholem.
Ikh hob ober aykh a besere psure tsu zogn:
a meydl a sheyne tut glustn tsu aykh in libe.
ODEM
Un vi kon ikh zi dergreykhn?
DI TSIGAYNERIN
Shoyn azoy gut vi ayer.
ODEM
Zi hot mir opgevizn.
DI TSIGAYNERIN
Take dos iz der simen
az zi vil aykh. Ot vet zi bald vider do zayn.
Fargest zhe dan ober on der nevue nit, neyn. (Op.)
ODEM
(tsu Lutsifer)
Di alte makhsheyfe iz mer voyler-yung vi du.
LUTSIFER
Keyn shum sofek nito, az es iz ir gerotn
dos dozike mol tsu fartretn dem sotn.
(A sharlatan kumt on tsu forn oyf a kalitke, tromeyterndik, arumgeringlt
fun a hamoynam, un shtelt zikh op in mitn mark.)
DER SHARLATAN
Makht plats, makht plats mit koved un derkherets
far mir, vos mayn kop iz gevorn gro fun khokhme,
ikh hob antplekt der teyves farborgene oytsres
nit mid gevorn forshndik, griblendik zey.
ODEM
Lutsifer, sara min modne shoyte iz dos epes?
LUTSIFER
Di visnshaft iz es, vos kon nor lebn fun khutspe,
punkt vi damols beys du host zikh farnumen mit ir,
nor hayntike tsaytn darf men mer rash dertsu!
ODEM
In aza groyser mos hob ikh es keyn mol nit geton,
a shand un a shpot tsu im.
LUTSIFER
Er iz nit shuldik
az zayn vezn hot moyre un vil es farmaydn,
az szol nit shteyn oyf zayn matseyve ongeshribn:
mit khesed un rakhmim on a tsol
iz er geshtorbn in a shpitol.
Un makrev zayendik teg un nekht far andere,
hot er dos rekht tsu fodern zayn skhar vos im kumt.
DER SHARLATAN
Ikh hob zikh shtendik letoyves der mentshhayt bamit,
un ot hot ir do di gantse pule derfun:
oysgefunen dos kleyne fleshl mit lebns-sam,
dos makht dem altn yung un dem krankn gezunt.
Dermit hobn banitst zikh di Malkhey-Mitsraim,
un dos iz geven di tsoyber-mashke fun Tankred;
in dem shtekt der sod fun Helene, ir sheynkayt,
un dos iz di khokhme fun astrolog Kepler.
ODEM
Herstu vos er geyt farkoyfn? Mir zukhn arum
dos likht in osed - un er gefint es gor in over.
LUTSIFER
Di kegnvart iz keyn mol keyn khshives nit,
punkt vi groyse mentshn zayendik in shloftsimer.
Siz glaykh vi svayb undzers tsen yor nokh der khasene -
mir veysn shoyn vifl zumer-shprenkelekh zi hot.
DER SHARLATAN
Koyft, mentshn koyft, koyft far a refue
ir hot nit keyn kharote, sa zeltene metsie.
FUN HAMOYN
Aher dermit gikh! Ikh bin a koyne-hakl.
A min glik, a skhoyre tsu zukhn mit a fakl.
LUTSIFER
Zestu zhe dos folk, gleybn gleybt nit keyn eyner,
un hert es fun vunder - vern dertsitert zayne beyner.
(Khave kumt tsurik mit ir muter, di tsigaynerin geyt zey nokh sheptshendik.)
KHAVE
Puste geredekhts, mir kenen dikh shoyn fun lang.
DI TSIGAYNERIN
Khzol nit oyslebn syor, oyb ikh zog aykh a lign:
ot o der her iz in aykh azoy min farlibt,
un iz greyt aykh makhn teykef far zayn gelibter.
Ir lebt zikh bay im in a voynung vi a firshtin
un fort zikh in teater mit fir ferd in der leng.
DI MUTER
Az mir gebn ernst a trakht - iz liber azoy,
eyder vern farshimlt in a kosher haybl
bay a shikern shuster in shmutsikn varshtat.
DI TSIGAYNERIN
Git a kuk nor ahin, vi er zukht aykh arum.
KHAVE
Genug nit sheyn, vos er hot mikh nokh nit derzen.
Vi tsart zayne hent zaynen, vi nobl zayn geshtalt.
DI MUTER
Un mir gefelt zayn khaver oykh nit shlekht,
khotsh zayn noz iz horbate un zayne fis krume,
dokh kentik a bekhovediker elterer her.
Ikh gey zikh, mayn tokhter. Dos beste vos khkon ton
iz iberlozn aleyn aykh etlekhe minutn.
DI TSIGAYNERIN (tsu Odemen)
Ot iz zi do, di sheyne, vos glust azoy tsu aykh.
ODEM
Ot fli ikh tsu ir, sara tayneg, sara glik!
DI TSIGAYNERIN
Mir darfn ober oykh nit fargesn on der meklerin.
LUTSIFER (git ir gelt un drikt ir di hant)
Dos gelt fun mayn khaver un der hantdrik fun mir.
DI TSIGAYNERIN (tut a kvitsh)
Oy, sara harte hant! (Op.)
LUTSIFER
Voltstu beemes geven
di vos du gist zikh oys far mir, alte laydatshke,
voltstu geshpirt in mayn hant a tam ganeydn.
KHAVE (tsu Odemen)
Ir volt mir gemegt koyfn oyfn mark a matone,
zet nor. dos sheynkayts-mitl varft zikh in di oygn.
ODEM
Der kishef fun vaybishkayt vos ligt oyf dayn ponem,
iz dos shenste mitl vos hot gor keyn por nit.
(Der sharlatan geyt in tsvishn avek.)
KHAVE
Akh, ir zayt a tayerer mentsh.
ODEM
Zay mikh nit mevayesh!
Shnirlekh perl un dimentn heng ikh oyf oyf dayn haldz,
nit tsulib dem vos ikh vil shener makhn im, nor vayl
keyn verdikerer ort far zeyer glants iz nito.
KHAVE
Do nit vayt hob ikh gezen dimentn-hendler,
dokh sara shaykhes hot mit zey an orem meydl?
ODEM
Lomir zey a kuk opton.
LUTSIFER
Siz nit neytik.
Ot hob ikh tsufelik bay zikh tayere tsirung.
(Er git iber tsirung, velkhe Khave kukt iber mit groys simkhe un mest zey zikh on.)
KHAVE
Got, vi sheyn! Vi vet men zikh mekane zayn on dem!
ODEM
Ober ot o dos hertsl, dos vil ikh nit zen mer.
KHAVE
Oyb ir vilt es azoy, mayn her, varf ikh es avek.
(Zi varft es avek.)
LUTSIFER
Zeyer gut geton, ikh tret nokh aroyf deroyf.
(Er tsetret es mitn fus.)
KHAVE
(a tseshrokene)
Vos her ikh epes? A geshrey? Tsi reyd ikh zikh nor ayn?
(In tsvishn brengt men tsu firn oyf a hantvegele a tsum toyt farmishpetn iber der bine, im shoft zikh nokh a hamoynam.)
FUN HAMOYN
Ayln mir zikh tsu! Khhob gezogt dokh, er iz a bal-pakhed.
Un nokh alts trutst er. Kumt, lomir geyn gikh nokh im.
ODEM
Vos iz es far a gepilder, vos far a rash?
KHAVE
Me geyt eynem hengen, gut vos mir zaynen do.
Kumt, lomir oykh tsuzen, siz gor a reytsnd bild,
un mir a shas-hakoysher tsu blyasken in tsirung.
ODEM
Vos hot er den gezindikt, der batuer?
KHAVE
Ikh veys es nit.
LUTSIFER
Siz dokh keyn khilek nit vos, fort vel ikh aykh zogn:
er hot a lange tsayt gearbet in Lovels fabrik,
dos blay hot ober farsamt gor zayne lungen,
opgelegn in shpitol dan etlekhe vokhn.
Oyf der tir fun zayn vaybl hot di noyt ongeklapt,
un Lovels zun iz yung un baremhartsik geven,
ot azoy zikh bagegnt un bald alts fargesn.
ERSHTER ARBETER
Mutik, bruder! Du shtarbst mitn toyt fun martirer!
Dayn nomen vet undz tomed a heyliker zayn.
LUTSIFER (dertseylt vayter)
Der man gezunt gevorn un svayb nit gefunen,
arbet gebetn un keyn arbet nit bakumen,
a shtark derbiterter hot er gevagt zikh droen,
un Lovels zun hot im geentfert mit a patsh.
Hot er gekhapt a meser - avekgeharget im.
Itst shlept men im do - Lovel iz meshuge gevorn.
(Bay di letste verter kumt on Lovel mit a more-shkhoyre fun shigoen.)
LOVEL
Zogst lign, zogst sheker, ikh bin nit meshuge.
Farshtey ikh den nit dos geshrey fun mayn zuns vund?
Nem, royb avek fun mir mayn tayerstn oytser
un makh mikh nit farshteyn. Liber zayn meshuge!
DRITER ARBETER
Hob keyn angst nit, mir veln nokh zikh noykem zayn far dir.
ERSHTER ARBETER
Heyb oyf dem kop, zey zaynen es di paskudnyakes.
(Der farmishpeter mit zayn bagleytung zaynen farbaygetsoygn.)
ODEM
Markh-dershiterndik bild, vos tustu mikh pruvn?
Ver kon dos zogn, velkher siz mer shuldik?
Tsi zol zayn di gezelshaft shuldik in gantsn?
Dort vi zi iz foyl - vaksn ale khatoim.
LOVEL
Yo, di gezelshaft. Royb avek mayne oytsres,
nor di reyd fun ot der vund zol ikh nit farshteyn. (Op.)
KHAVE
Kum, lomir geyn gikh, mir bakumen nit keyn plats.
ODEM
Ikh dank dir, shikzal, vos host nit gemakht mikh far a rikhter!
Vi laykht iz shraybn gezetsn in sametenem shtul,
un vi laykht iz mishpetn farn oyberflekhlekhn,
ober shver iz dem, vos tut pruvn di hertser
un veyst opshatsn itlekhn tsiter zeyern.
LUTSIFER
Oyf dem oyfn vet keyn shum mishpet keyn ek nit nemen.
Keyner tut keyn shlekhts nit poshet tsulib shlekhts ton.
Afile der ruekh farruft zikh oykh oyf rekhtn,
un itlekher gleybt, az zayn rekht iz dos shtarkere.
Der emeser gezets-geber ober shnaydt durkh
mit zayn khokhme di fodem fun farplontertn knip,
vos toyznt filantropn voltn nit gekont tsevarfn.
(Dervayle kumen zey on biz tsum Tover, vu oyf a slup zaynem iz kentik a heylikn-bild.)
KHAVE
Shtel zikh op, fraynd, oyf a rege, vart nor a bisl,
ikh vil oyfhengen dos bintl blumen oyf dem kodesh.
LUTSIFER (tsu Odemen in der shtil)
Loz zi nit, loz zi nit, ven nit an ek mit undz!
ODEM
An umshuldik nefeshl, ikh vil ir es nit farvern.
KHAVE
Ikh bin shoyn gevoynt dertsu nokh fun kindvayz on,
azoy oft ikh gey farbay bay dem dozikn bild,
dermanen zikh on im. Oykh itst, akh, vi voyl iz dos.
A rege, nit mer un mir konen shoyn tsuayln zikh
kedey nit farshpetikn.
(Zi leygt avek dos bintl blumen oyfn bild fun heylikn, di blumen vern ober plutsling farvyanet un di tsirung fun oyf ir haldz, oyf ire orems vern megulgl in shleng un kayklen zikh arop oyf drerd.)
Vey tsu mir, vos iz geshen?!
LUTSIFER
(tsu Odemen)
Umzist hob ikh dikh gevornt.
KHAVE
Helf, gotenyu, helf!
ODEM
Baruik zikh, tayere, dos folk kukt undz on,
ikh vel gebn dir tsirung toyznt mol shenere.
KHAVE
Avek fun mir, avek! Oy, helft mir, ratevet!
Beyze farblender un an alte makhsheyfe
hobn geton shendn a erlekh, yung meydl.
(Smakht zikh a tsuzamengeloyfenish fun hamoyn, di tsigaynerin kumt tsu geyn mit politsyantn.)
DI TSIGAYNERIN
Zey hobn mir falsh gelt gegebn, vu iz es ergets?
Siz zikh tseshmoltsn in mayn hent, kvekzilber gevorn.
LUTSIFER
Efsher iz nit sgelt, nor dayn hant shuldik in dem.
Kum, Odem, fun danen, an umbatamter plats.
(Zey vern farshvundn in Tover arayn, un beshas untn vert der tuml un der rash alts greser, bavayzn zey zikh vider oyfn turem fun Tover.)
ODEM
Vider opgenart zikh, khhob gemeynt svet zayn genug
tseshtoysn di geshpenster fun der fargangenhayt
un shafn roym far di zikh ranglendike koykhes.
Khhob aroysgevorfn a shroyf fun der vunder-mashin,
dem vikhtikstn tshvok, di heylike traditsye,
khhob ober fargesn anshtot dem dozikn
araynleygn an andern, a shtarkern fun im.
Sara min milkhome iz es den, beys der shtarker,
ongevofnter, kemft kegn naketn, shvakhn?
Un sara frayhayt iz es, beys toyznter
shtarbn far hunger, oyb zey viln nit onbeygn
dem kop, shlepn di yarme fun tsveytn, dem yokhed?
Siz a milkhome fun hunt iber a darn beyn.
Ikh vil an ander min gezelshaft hobn,
vos bashitst un shtroft nit, muntert un strashet nit,
vos arbet tsuzamen mit fareynikte koykhes,
azoy vi der mentshisher farshtand molt zikh dos oys,
un in velkhers ordenung di khokhme tut blien.
Ikh veys, ikh fil es, di tsayt vet bekorev kumen,
oy, fir mikh, fir mikh, Lutsifer, in ot o der velt.
LUTSIFER
Bist a shvakher mentsh un dayne oygn zaynen blind,
du zest bloyz eyn tsevorfene kupe mentshn untn,
meynstu shoyn, az siz keyn tsuzamenarbet nito,
keyn seyder nit faran in varshtat fun lebn?
Gib a kuk nor a rege mit gaystishe oygn,
un ze nor di arbet, vos vert dort farendikt.
Un nit far zikh aleyn, rak gor fun undzert vegn.
(Svert fintster. Der gantser mark vert ful kupkelekh mentshn, vos zaynen oysek in grobn a keyver in mitn der bine. Zey tantsn arum dem keyver, biz zey shpringen in im arayn eyntsikvayz, a teyl shtumerhayt un a teyl nokh dem vi zey hobn opgereydt nokh anand.)
KHOR
Heybt di matikes, grobt az szol klingen,
haynt nokh farendikt, shoyn morgn tsu shpet,
khotsh yorn toyznter veln fargeyn nokh,
un sverk dos groyse nit fartik zayn vet.
A vig tsi a mite, alts eyns iz, alts eyns,
haynt makht a sof dem vos morgn bagint,
hunger un zatkayt, tsores un freydn -
haynt in keyver - morgn frish un gezunt!
(Dos neshomes-glekl heybt on klingen.)
Es klingt der glok di ovnt-shoen,
geton ayer arbet, tsayt ruen geyn,
dos groyse verk frish heybn on,
di vos veln morgn vider oyfshteyn.
DER LYALKE-MAKHER
Opgeshpilt un oys komedye take,
yeder hot gelakht nor ikh a make.
(Er shpringt in keyver arayn.)
DER KRETSHMER
Leydik di koyses, di kretshme farmakht,
hot zhe mir, mayne gest, a gute nakht.
(Shpringt in keyver arayn.)
DOS KLEYNE MEYDELE
Oysfarkoyft ale fyalkelekh kleyne,
oyf mayn keyver vaksn frishe, sheyne.
(Shpringt in keyver arayn.)
DI TSIGAYNERIN
Yeder hot gevolt zayn tsukunft visn,
itst hot er zayne oygn farrisn.
(Shpringt in keyver arayn.)
LOVEL
Mayn raykhtum hot nit baglikt mir mayn velt,
itst krig ikh menukhe umzist on gelt.
(Shpringt in keyver arayn.)
DER ARBETER
Avek iz di vokh un shabes iz do,
khvel endlekh hobn a ruike sho.
(Shpringt in keyver arayn.)
DER TALMED
Shot ver mikh gevekt fun zisn kholem,
khkon itst shoyn vayter kholemen besholem.
(Shpringt in keyver arayn.)
DER SOLDAT
Khhob zikh gor far a gvir gehaltn,
itst muz ikh faln in grub in kaltn.
(Shpringt in keyver arayn.)
DI ZOYNE
Avek der roysh, di farb, sponem iz trib,
do iz mir kalt - un vi iz es in grub?
(Shpringt in keyver arayn.)
DER FARMISHPETER
Blaybt, keytn, do oyf der fintsterer erd,
dort iz mir an ander urteyl bashert!
(Shpringt in keyver arayn.)
DER SHARLATAN
Opgenart eyner dem tsveytn me iz klug,
itst farn emes shtoynt itlekhns blik.
(Shpringt in keyver arayn.)
KHAVE
Vos shteystu un genetst, thom, far di fis mir?
Nit gleyb, az khhob moyre tsu geyn durkh dayn nakht:
nit mer iz vi shtoyb nor fun mir skon zayn zis dir,
ikh aleyn ober shpan iber dir zikh in prakht.
Der velt mit mayn lakh bloyz kon makhn a freyd ikh,
ven er falt oyf a ponem vi zunshtrals glik,
un dort sar fun libe, fun yugnt bagleyt mikh,
firt op in mayn eybiker heym mikh tsurik.
(Lozt araynfaln ir mantl un shleyer in keyver arayn un tut a shveb unter, a gelayterte in getlekhn shayn.)
LUTSIFER
Derkenstu zi, Odem?
ODEM
Akh, Khave, Khave!