AKHTE STSENE

(In Prog. Der gortn funem kayzerishn palats. Rekhts a suke, links a shtern-zeer-turem. Far dem zelbikn a beharkhovediker ganik mit Keplers shraybtish, benklekh un astronomishe makhshirim. Lutsifer, als Keplers badinter, oyfn ganik. In gortn shpatsirn zikh arum grupenvayz adelike un froyen, tsvishn zey oykh Khave als Borbala, Keplers vayb. Kayzer Rudolf un Odem als Kepler, shteyen in a geshprekh. In hintergrunt brent a shayter-hoyfn fun a koyfer. Ovnt, shpeter - nakht. Tsvey adelike geyen adurkh in fodergrunt.)

ERSHTER ADELIKER
Ver es iz shoyn vider, vos vert dort gebrotn,
iz es a koyfer tsi a makhsheyfe?

TSVEYTER ADELIKER
     
Ikh veys es nit.
S’iz nit mer keyn mode interesirn zikh dermit,
haynt shteyt shoyn nor der hamoyn arum a shayter-hoyfn
un oykh ot der yukhtst nit mer far simkhe,
nor shteyt un shvaygt un vortshet zikh unter.

ERSHTER ADELIKER
In mayne tsaytn iz dos geven a yontev
un derbay iz geshtanen der hoyf un ale groyse layt,
akh vi fardorbn zaynen gevorn di gute mides.
(Zey geyen zikh avek.)

LUTSIFER
In aza kiln ovnt shmekt azoy gut dos fayer,
ot shtey ikh azoy lang shoyn un varem zikh bay im,
dokh hob ikh moyre, s’vet bald oysleshn zikh,
un nit verndik dershtikt funem shtarkn rotsn
tsulib makhn plats far naye idealn,
nor makhmes in hayntikn foyln dor iz nit faran
keyner vos zol tsuleygn a frish shaytl holts oyfn fayer,
un ikh ver derfroyrn. - Bekhinem ot azoy nishtike
iz di mapole fun itlekhn groysn rayen.
(Er geyt zikh arayn in turem.)
(Odem un Rudolf tretn aroys in fodergrunt.)

RUDOLF
Kepler, shtel mir avek mayn horoskop,
di nakht hob ikh gehat a beyzn kholem, ikh tsiter;
in vos far a mazl gefint zikh mayn shtern?
Es hot shoyn do ven zikh bavizn a shlekhter tseykhn
in likhtkrayz zaynem baym shternkop fun der shlang.

ODEM
S’vet geshen, mayn har, azoy vi du bafelst es.

RUDOLF
Azoy vi di klimakterishe teg veln nor fargeyn,
veln mir frish nemen zikh tsu undzer groysn verk
vos hot ersht di teg nit gevolt undz gelingen.
Kh’hob vider durkhgekukt zikh Hermes Trismagistus,
Sinezius, Albertus, Paratselsus,
dem Mafteyekh-Shloyme un andere khiburim,
biz ikh hob dervust zikh fun undzer toes.
Beys mir hobn gelaytert dem groem meylekh,
hot zikh bavizn der rob un der royter leyb,
dernokh hot antviklt zikh der toplter Merkur,
baaynflust fun koyekh fun tsvey fareynikte planetn
un s’hot gezetst zikh dos vayzkaytzalts funem mateykhes.
Mir hobn ober epes farfelt baym nasn fayer,
baym trukenem vaser, tsulib dem iz nit antshtanen
di heylike khasene, der rumfuler takhles,
vos gist arayn yugnt in di odern funem altn
un eydlkayt in groem prostn ayzn.

ODEM
Kh’farshtey es, derhoybener har.

RUDOLF
     
Un nokh a vort!
In hoyf geyen arum beyze shmues vegn dir,
me zogt du host zikh baheft tsu naye toyres
un kritikirst di dogmen fun der heyliker kirkhe,
un nokh mer: atsind beys dayn mame di makhsheyfe
zitst in tfise tsulib shvere khatoim ire,
makhstu zikh aleyn oykh fardekhtik, un mit rekht,
veho-raye du haltst keseyder in eyn bashtrebn zikh
mitn gantsn koyekh daynem kedey zi tsu bafrayen.

ODEM
Akh, derhoybener har, zi iz dokh fort mayn mame!

RUDOLF
Di heylike kirkhe iz undzer emese mame!
Loz loyfn di velt, zi iz azoy gut vi zi iz,
un makh ir nit kalye vilndik farbesern zi.
Hob ikh dikh nit bashit mit genug khsodim?
Dayn tate, veystu dokh, iz geven an arendar,
un ikh hob fun dir gemakht a layt, a groysn man,
khotsh s’hot itlekher mikh beyz ongekukt derfar.
Ikh hob dikh derhoybn tsu mayn tron un tsulib dem
iz di sheyne Borbala Miler gevorn dayn vayb.
Bekheyn zog ikh dir nokh a mol, gib akhtung, mayn kind!
(Er geyt avek.)
(Odem shtelt zikh op bay di trepn fun ganik farzunken in gedanken. Tsvey adelike kumen on in fodergrunt.)

DRITER ADELIKER
Ze nor, vi der shtern-zeer griblt shoyn vider nokh!

FERTER ADELIKER
Im halt in eyn nogn di eyferzukht zayne,
s’iz bekhinem er kon zikh tsivshn undz keyn ort nit gefinen,
s’krikht tomed aroys der poyer vos in im iz.

DRITER ADELIKER
Er kon es nit farshteyn, az an emeser riter,
vos shetst un fargetert di froy vi a got,
iz tomed greyt zayn blut fargisn far ir,
oyb s’hot ver gevagt zikh ir koved tsu farleydn;
un er zet gor pnies in dem alemen.

KHAVE
(kumt on mit an ander grupe vos shlist zikh on tsu di tsveyadelike un klapt lakhndik mit ir fekher oyf der pleytse funem tsveytn delikn)
Her oyf shoyn, akh riter, mit dayne halotses!
Ven nit - halt ikh nokh haynt in eyn lakhn biz tsu toyt zikh!
Gib a kuk ot di tsvey do, vi ernst zey zaynen,
tsi rut gor oykh oyf aykh shoyn der gayst der farflukhter,
ot der beyzer ruekh vos shtrebt tomed tsu epes nays?
Oyb azoy, geyt zikh mir fun far di oygn, ikh kon nit laydn
ot dem min mentshn, vos mit tribe, umfarginerishe
hasoges iz mekane zikh on undzer sheyner velt
vilndik iberkern zi un bashafn a naye.

DRITER ADELIKER
Der forvurf dayner, tayere froy, kon nit meynen undz,
ver gart den in aza krayz tsu epes andersh?

ERSHTER ADELIKER
Az ikh bin zikh nit toye, shteyt dort ot aza man
mit azoyne simonim oyf zayn fintstern ponem.

KHAVE
Mayn man, nebekh? Ikh bet aykh, bay Got, mayne hern,
zayt im nit khoyshed mit azelkhn, beys ikh shtey do,
vos kh’bin ongebundn tsu im mit heylike shtrik.
Er iz nebekh krank, der umgliklekher, zeyer krank.

TSVEYTER ADELIKER
Iz er efsher tsulib dayne sheyne oygn krank?

DRITER ADELIKER
Tsi tut er dos vos keyner volt es nit vagn ton,
baleydikn dikh mit dem fardakht fun zayn eyferzukht?
Akh, halevay volt ikh nor kenen, als dayn riter,
dem voyln-yung a vorf ton di hentshke in ponem.
(In tsvishn kumen zey on biz tsu Odemen.)
Akh, mayster, punkt gut vos mir hobn zikh bagegnt,
ikh vil grod adurkhforn zikh a bisl in mayne giter
un volt veln hern dayn nevies sara veter s’vet zayn.

ERSHTER ADELIKER
     
Un ikh volt veln
visn, in sara mazl iz geboyrn gevorn mayn kind,
vos mayn vayb hot nekhtn nakht gehat.

ODEM
Morgn fri, mayne hern, veln zayn beyde fartik.

FERTER ADELIKER
Di khavruse tsegeyt zikh, lomir zhe oykh shoyn geyn!

DRITER ADELIKER
Git akhtung oyf di trepn - a gute nakht, mayn dame.
(Aynroymendik in oyer arayn.)
In a sho arum, alzo.

KHAVE (sheptshet)
      Rekhts in der suke.
(hoykh)
A gute nakht, mayne hern! Kum, mayn liber man!
(Ale geyen avek. Odem un Khave geyen aroyf oyfn ganik. Odem zetst zikh avek in a shtul. Khave shteyt far im. S’vert vos a mol fintsterer.)

KHAVE
Ikh badarf hobn epes gelt, Yohan, gib mir!

ODEM
Ikh hob nit keyn tsel, alts hostu avekgenumen.

KHAVE
Zol ikh dokh tomed lebn in aza min dakhkes?
Di froyen fun hoyf shimerirn vi di paves,
un ikh zol zikh shemen dos ponem tsu vayzn.
Un beys eyner fun di hern roymt ayn mir a sod
mit a shmeykhl, az ikh bin tsvishn zey dos di malke,
vert royt mayn ponem fun bushe tsulib dir,
vos ot di malke iz azoy kleyn in dayne oygn.

ODEM
Nu, plog ikh nit genug zikh bay tog un bay nakht?
Farratndik mayn gantse khokhme tsulib dir,
kh’farumreynik dem emes beys ikh farnem zikh
mit makhn horoskopn un nevies-zogeray.
Ale mayne idealn bagrob ikh in hartsn
un halt in eyn oysrufn nor sheker un falshkayt.
Kh’shem zikh far zikh aleyn, vayl ikh bin fil shlekhter,
vi di Sibiln, vos hobn gegleybt zey aleyn khotsh
in zeyere neviesn, nit azoy ikh ober,
vos alts nor fun daynet vegn farkoyf zikh far gelt.
Un vu leyg ikh ahin den dem zindikn loyn?
Vos hob ikh aleyn den fun dem gantstn lebn
mer vi di nakht un ire glantsndike shtern,
vi di harmonye fun di soydesfule sfern,
alts iberike iz dayn. Vos zhe kon ikh den ton,
az di oytsres fun Kayzer zaynen oft leydike,
un tsoln tsolt men gor karg un mit mi.
Oykh vos ikh krig morgn vet dayn zayn in gantsn,
un du bist umdankbar, ot dos tut mir vey.

KHAVE (veynendik)
Un varfst mir gor for nokh, vos du opferst far mir,
tsi hob ikh den nit a groysn korbm gebrakht dir
verndik dayn vayb, als di tokhter fun dem adl
onbindndik zikh tsu aza kleynem bal-meyukhes?
Bistu nit in mayn skhus ersht gekumen tsu ot der khavruse?
Pruv es opleykenen, umdankbarer!

ODEM
Heyst es, der gayst fun khokhme iz a kleyner bal-meyukhes?
Der doziker shtral vos kumt arop funem himl
un bakroynt mayn shtern, shtamt fun a niderikn geze?
Vu zhe den iz faran yikhes ven nit in o dem?
Dos vos ir ruft on yikhes iz bloyz nor a lyalke,
a tsefalndik getsnbild on layb un on lebn,
mayn koved ober iz eybik yung un ful mit koyekh.
Akh, du vayb, ven du voltst nor kenen farshteyn mikh,
ven dayn neshome volt hobn kroyvesshaft mit mir,
azoy vi kh’hob gemeynt dos nokhn ershtn kush daynem,
voltstu geven shtolts oyf mir un nit umgeyn zukhn tomed
dos glik in a fremdn krayz, oyser maynem;
voltst nit mefazer zayn dos ziskayt vos in dir iz
far der fremder velt, un iberlozn bloyz nor
dos biterkayt tomed far dayn eygener heym.
Akh, vayb, vi umendlekh lib hob ikh gehat dikh!
Oykh itst hob ikh lib dikh, ober ful mit gift iz
der honig vos iz arayngerunen in mayn hartsn.
S’tut mir vey, az kh’tu a kler vi eydl voltst geven,
ven zolst kenen zayn vayb. Ober dikh ruinirt
dayn goyrl, vos makht dikh nokh alts far an opgot,
azoy vi s’hot geton es di ritertsayt a mol.
Dokh yene iz geven a tsayt fun emune,
haynt gleybt nit keyner, s’iz a tsayt fun karlikes,
di getsn-dineray dekt bloyz tsu di khatoim.
Ikh volt getn dikh un aroysraysn zikh dos harts,
un shtilshvaygndik aribertrogn dem bitern shmarts,
oykh du voltst gelebt a sakh a gliklekhere on mir;
kumt zikh dokh ober frish on tsu geyn dos gezets:
der koved un s’gebot fun der heyliker kirkhe,
bekheyn kon undz di menukhe der keyver nor brengen.
(Er beygt op zayn kop in di hent, Khave glet im a gerirte.)

KHAVE
Nem es nit gor azoy shtark troyerik, mayn Yohan,
ven ikh zog shoyn afile dos, yents tsu a mol,
meyn ikh dokh nit dermit a veytog dir tsu makhn.
Dokh gib a kuk, der hoyf iz aza min modner,
di froyen zayne azoyne shtoltse un shpeterishe,
vos zhe zol ikh es onheybn trutsn gor mit zey?
Ayo, emes, mir zaynen shoyn nit mer broygez?
A gute nakht! Un morgn farges zhe nit on s’gelt.
(Zi geyt arop mit di trepn in gortn arayn.)

ODEM
A min vunderlekh gemishekhts fun gutn un beyzn
iz dos di froy, honig tsuzamengemisht mit gift,
un fort far vos tsit es undz tsu ir? Vayl dos gute
iz ir eygns, s’beyze ober kumt tsu ir fun droysn.
Hey famulus!
(Lutsifer kumt on mit a lomp un leygt im avek oyfn tish.)

LUTSIFER
     
Tsum bafel, mayster!

ODEM
Greyt gikh tsu mir dem teleskop, ikh badarf hobn
veter-yedies un goyrl-neviesn.

LUTSIFER
Farshteyt zikh, loyter guts un likhtike mazoles,
vayl ver koyft den far zayn gelt dem bitern emes?

ODEM
Nor nit keyn tsu groyse, umgleyblekhe shkorim!

LUTSIFER
Ikh bin gor nit in shtand aza sheker oysdikhtn,
vos di eltern voltn nit gelozt zikh im gleybn,
iz nit yedes kind vos vert geboyrn a moshiakh,
nit a loykhtndiker shtern far zayn mishpokhe?
Un ersht mit a tsayt shpeter nor vert er a shuft! (Er shraybt.)
(Beyne-lebeyne kumt on Khave tsu der suke, der driter adeliker tut a trit ir akegn.)

DRITER ADELIKER
Oy, vi lang lozstu mikh do vartn, du akhzerte.

KHAVE
Iz es dir efsher shoyn tsu a groyser korbm
tsu shteyn, vartn a por minut in der kalter luft,
atsind, beshas ikh gey batrikn a eydeln gutn man,
un bin greyt aribertsutrogn tsulib dir
dos geredekhts fun mentshn un di klole fun Got?

ADELIKER
Nit s’geredekhts fun mentshn un nit Gots klole
konen nit arayndringen in der tunkeler suke.

ODEM (fartift in gedanken)
Kh’hob gegart nokh a ruiker kamflozer tkufe,
vu der alter shteyger fun gezelshaftlekhn seyder,
ot der heyliker forurteyl, vert nit barirt
fun keynem, vu kh’vel konen zitsn besholem
un mit a menukhedikn shmeykhl lozn tsuheyln zikh
di vundn fun mayne umendlekhe milkhomes.
Di tsayt iz ongekumen: vos zhe kumt aroys derfun,
az in hartsn lebt ot di himlishe yerushe,
di heylike, payniknde neshome funem mentshn,
vos shtrebt nor nokh maysim un git gor keyn ru nit
un firt an eybikn kamf kegn di foyle taynugim. -
Hey, famulus, a gloz vayn, ikh tsiter far kelt;
a frostike velt iz es, kh’darf zi a kap unterheytsn.
In dem shofeln dor muz men azoy zikh bagaystern
tsu konen opvashn fun zikh di tume fun zayn shmuts. -
(Lutsifer brengt vayn, Odem trinkt eyn kos nokhn andern biz sof stsene.)
Oy, efn oyf far mir, du umendlekh groyser himl,
dem heylikn bukh daynem, dem seyfer fun di soydes;
koym kumt mir on a shtral bloyz fun di gezetsn dayne,
farges ikh alts arum zikh un ot o di tkufe.
Du bist eybik - alts andere ober geyt avek,
du derheybst in der heykh - yents derniderikt biz tsu dr’erd.

ADELIKER
Akh, Borbala, ven du voltst nor gekont zayn mayne!
Ven Got volt a ruf geton dayn man aroyf tsu,
masber zayn im mit ale peyrushim dem himl,
tsulib velkhn er hot zayn lebnlang tomed bamit zikh.

KHAVE
Shvayg shtil, riter, ikh volt im azoy min badoyern,
az mayn trern-mabl volt farfleytsn mayne kushn dir.

ADELIKER
Zogstu dos oyf katoves?

KHAVE
      Neyn, ikh zog dem emes.

ADELIKER
Ver kent zikh epes oys in a vayberisher neshome?
Borbala! A ponem az du host mikh gor nit lib.
Oder zog mir, ven kh’volt geven orem un farshtoysn,
vos voltstu dan in shtand geven ton far dayn gelibtn?

KHAVE
Dos kon ikh dir itst beemes nit zogn.

ODEM
Oy, tsi vet nokh kumen a tsayt vos vet funandershmeltsn
ot dem glaykhgiltikn dor, un mit kraft fun naye maysim
akegnshteln zikh ot di farfoylte shmates,
mit gerekhtikayt shtrofn un derheybn zey in der heykh.
(Er shteyt oyf un geyt vaklendik zikh tsum rand fun ganik.)
Vos vet nit hobn keyn moyre tsu ton naye pules
un aroyszogn dos groyse, farborgene vort,
vos vi a mekhtiker feldzn aropfliendik fun barg,
vet nit opshteln zikh oyf zayn sakonesdikn veg
un efsher tseraysn oykh dem vos hot aroysgezogt es.
(S’hert zikh der nign fun Marseyeze.)
Akh, ikh her shoyn, ikh her shoyn dos lid fun der tsukunft,
kh’hob gefunen dos vort, di heylike kameye
vos makht fun der alter velt a yunge, a naye! -
(Odem vert antdrimlt, der forhang geyt arop pamelekh, dos bild vert dervayl megulgl in der kumendiker stsene.)


VisszaKezdõlapElõre