NAYNTE STSENE

(Der shoyplats vert plutsling farvandert in Grève-plats fun Pariz. Fun ganik vert a geshtel fun a gilotine, fun shraybtish a shkhite-bank (eshafod) lebn velkher Lutsifer shteyt als talyen. Odem, als Danton, shteyt oyfn rand fun ganik un reydt arunter tsu a tsetumltn hamoynam. A khail, fun rekrutn ongetonene in tserisene-tseshlisene bgodim, kumt on poykndik un shtelt zikh avek in a shure baym geshtel. Klorer tog.)

ODEM (forzetsndik)
Glaykhkayt, briderlekhkayt, frayhayt!

DER HAMOYN
A toyt oyf dem vos iz nit maskim dertsu!

ODEM
Ikh zog oykh dos. - Tsvey verter konen matsl zayn
undzer groysn rayen, vos vert fun ale zaytn farfolgt.
Eyns far di brave: “s’foterland iz in sakone” -
un zey tuen a dervakh-zikh tsu groyse maysim.
Dos tsveyte zogn mir dunerndik tsu di shuftn,
dos vort iz: “tsitert!” un zey vern ale farnikhtet.
Es zaynen oyf undz oyfgeshtanen mlokhim,
un mir hobn gevorfn undzer firshtns kop far di fis zey;
dan zaynen gekumen di galokhim, un mir hobn
oysgerisn fun di hent zey di biksn, oyfboyendik
tsurik dem tron funem seykhl, dem farfolgtn tsayt lang.
Ober oykh s’tsveyte vort iz nit keyn kol in der vist,
vos s’foterland ruft tsu di brave kinder zayne.
Elf makhnes haltn milkhome oyf der grenets fun land
un di beste fun undzer yugnt shtupn zikh keseyder
oystsufiln di pletser fun di gefalene.
Ver zogt es az s’iz a blutdorshtiker shigoen,
vos vet avekhargenen un farminern di tsol funem folk?
Beys der mateykhes halt in zidn, teylt zikh op der psoyles
un der eydeler kheylek blaybt iber reyn un klor.
Un ven mir voltn afile rotskhim take zayn,
un yeder volt opkukn undz vi di vilde khayes,
der iker az dos foterland groys zol zayn un fray.

REKRUTN
Git undz nor vofn, klezayen un a firer!

ODEM
Ir zayt gliklekhe mentshn, ir farlangt nor klezayen,
beys es feln aykh oys nokh fil andere zakhn,
ir geyt arum borvese in tserisene kleyder
ober mit der shverd vet ir alts konen derverbn zikh,
vorem ayerer iz der zig! S’folk kon men nit bazign.
Ot iz ersht fargosn gevorn s’blut fun a general,
vos hot nit gevolt akegnshteln zikh dem soyne
un gelozt zikh shlogn.

DER HAMOYN
     
Vey iz dem farreter!

ODEM
Ir hot rekht! S’folk farmogt nit keyn andern oytser
mer vos di blut zayns s’royte, vos r’iz makrev
groysmutik oyf dem mizbeyekh funem foterland.
Un ver s’hot tsu shafn iber dem heylikn oytser
un iz nit bekoyekh baytsukumen dermit di gantse velt,
der iz a farreter!
(Fun der rekrutn-rey tret aroys an ofitsir.)

DER OFITSIR
Shtelt mikh avek oyf zayn plats,
Birger, un ikh vel opmekn di kharpe fun oyfn folk!

ODEM
Take zeyer sheyn, fraynd, dayn tsutroy tsu zikh aleyn,
ober koydemkol muzstu zikh brengen fun shlakhtfeld
a garantsye az du vest derfiln dayn haftokhe.

DER OFITSIR
Di haftung iz ot do in der neshome mayner;
tomer tsu veynik - hob ikh nokh a kop oykhet,
vos iz mer vert eyder der opgehakter.

ODEM
Un ver haft mir derfar, az du vest im ahergebn?

DER OFITSIR
Darfstu nokh a besern zhirant vi ikh bin es aleyn,
vos dos lebn shpilt bay mir gor keyn shum role nit?

ODEM
Di yugnt undzere denkt ober nit azoy vi du.

DER OFITSIR
Birger, ikh foder dir nokh a mol oyf, her mikh tsu.

ODEM
Nor a bisl geduld, di tsayt dayne vet shoyn kumen.

DER OFITSIR
Host nit keyn tsutroy tsu mir, birger. Oyb azoy,
iz zolstu zhe hobn a besere meynung vegn mir.
(Er shist in zikh arayn a koyl.)

ODEM
A shod far im, er volt geven beemes fardint
a koyl fun a soyne. Trogt im avek fun danen.
Oyf viderzen, khaveyrim mayne, nokhn zig!
(Di rekrutn marshirn op.)
Halevay kh’volt gehat a kheylek in ayer shikzal!
Mir iz ober nit bashert koved, nor milkhome,
nit kegn a faynd, vos s’iz a shvakh tsu faln far im,
nor kegn eynem vos loyert in a baheltenish
mit orme oyf mir un oyfn heylikn foterland.

DER HAMOYN
Vayz on oyf im mitn finger un er vert derharget!

ODEM
Der vos ikh kon oyf im onvayzn iz shoyn a toyter.

DER HAMOYN
Un di fardekhtike? Der vos iz nekhshed gevorn,
iz shoyn take shuldik - s’iz der urteyl funem folksgefil,
ot dem novi, vos iz zikh keyn mol nit toye.
Toyt, toyt iber di kep fun aristokratn!
Kumt, kumt, brider lomir geyn in di tfises
un aroyszogn dem urteyl funem folk - der iz heylik!
(Der hamoyn nemt geyn zikh in di tfises.)

ODEM
Nit dort iz di sakone - di riglen zaynen ayzn shtark,
di geshtokte luft, vos koylet op harts un moyekh,
iz mimeyle undzer bund-khaver, lozt zey gemakh!
Der farrat lakht trogndik dem kop in der heykh
un shlayft zikh zayn shpiz oyf di shtuln funem Konvent.

DER HAMOYN
Lomir zhe geyn tsum Konvent, es iz nokh nit gevorn
durkhgelaytert genug. Neyn! Ahin iz tsayt shpeter,
liber koydem in di tfises tsulernen zikh a bisl.
Biz dervayl nem, klayb tsunoyf, Danton, di nemen
fun ale farreter.
(Der hamoyn geyt avek droendik. In tsvishn shlepn di etlekhe Sankulotn, a yungn markiz mit Khaven, als zayn shvester, tsum geshtel.)

EYN SANKULOT
     
Ot brengen mir tsu tsu firn do
tsvey frishe yungitshke aristokratlekh!
Di shtoltse penemer un di fayne bgodim
bavayzn genug shoyn, az zey zaynen zindike!

ODEM
Vos far an eydl porl. Kumt aroyf tsu mir, yunge-layt.

DER SANKULOT
Un mir, lomir ayln zikh tsu undzere khaveyrim,
vu oyf undz vart arbet un a sof oyf di farreter.
(Di Sankulotn geyen zikh avek in eynem mitn iberikn folk, di yunge-layt tretn aroyf oyfn geshtel, arum geshtel blaybn bloyz etlekhe shomrim.)

ODEM
Kh’veys nit vos far a simpatye, vos tsit mikh tsu aykh,
dokh vel ikh mit layb un lebn matsl zayn fun toyt aykh.

DER MARKIZ
Neyn, Danton, oyb mir zaynen take shuldike,
dan bistu a farreter ven du voltst undz khanfenen;
zaynen mir es ober nit - darfn mir dayn pustn khesed nit.

ODEM
Ver bistu es, vos redst zikh dos azoy mit Dantonen?

DER MARKIZ
Ikh bin a markiz.

ODEM
      Shtey nor, tsi veystu es den nit
az oyser “birger” iz keyn ander titl nit faran?

DER MARKIZ
Kh’hob es nit gehert az der meylekh hot gezolt
opshafn di titlen.

ODEM
     
Her oyf shoyn, shlimazl du!
Tret arayn in undzer khail un dayn nomen vert groys!

DER MARKIZ
Ikh hob keyn reshus nit, birger, fun undzer meylekh
arayntretn in a khail vos balangt nit tsu im.

ODEM
Dan vestu muzn shtarbn.

DER MARKIZ
      Vet zayn bloyz mer nor mit eynem
in mayn mishpokhe, vos iz geshtorbn farn meylekh.

ODEM
Vos raystu zikh epes azoy blind in toyt arayn?

DER MARKIZ
Un meynstu dos, az nor ir poshete folksmentshn
hot dem groysn skhus tsu shtarbn mit a heldntoyt?

ODEM
Du trutst gor mit mir? Gut, kh’vel dos zelbe ton! Lomir zen
ver s’vet zign? Itst bin ikh matsl dikh, kegn dayn rotsn,
un derfar veln kumendike, opgekilte doyres,
in velkhe der parteyhas vet zayn shoyn oysgeloshn,
dankbar zayn mir. - Nemt im, natsyonal-shomrim,
un firt im op in mayn voynung! Ir haft mir far im.
(Etlekhe ongevofnte shomrim firn avek dem markiz.)

KHAVE
Bruder, zay shtark!

DER MARKIZ
      Got zol dikh bashitsn, shvester! (Op.)

KHAVE
Ikh hob oykh a kop, nit a mindern vi Rolan.

ODEM
Di veykhe lipn zoln nit reydn azoyne harte reyd.

KHAVE
Vos hobn veykhe reyd far a zin oyf der shkhite-bank?

ODEM
Di ot shreklekhe bime do, dos iz mayn velt.
Un du, tuendik a trit deroyf, host mitgebrakht
a shtik ganeyden vos derkvikt zikh mit dayn kdushe.

KHAVE
Di pristers hobn oykh nit geton keyn mol oysshpetn
dem korbm, beys me hot gefirt im tsu der shkhite.

ODEM
Der korbm, gleyb es mir, dos bin ikh take aleyn.
Un khotsh me kukt af mir fun ale zaytn mit kine,
batrakht farakhtndik i lebn i toyt ikh,
on nakhes on freydn di shtul fun mayn melukhe,
zeendik vifl s’faln eyntsikvayz avek teglekh,
un zits un vart ven s’vet oykh oyf mir kumen di rey.
In ot dem blut-yam nogt mikh azoy dos aleyn-zayn
dermanendik zikh vi gut s’volt geven di libe…
Akh, vayb, ven du voltst veln khotsh eyn tog nor mikh lernen
di himlishe toyre - volt ikh dem tsveytn tog gern
a gliklekher aropgeboygn mayn kop tsu der shkhite.

KHAVE
Un in der pkhodimdiker velt do garstu nokh libe,
un der gevisn dayner makht nit dershitern dikh?

ODEM
Der gevisn - dos iz an inyen farn hamoynam,
un der vos vert geyogt funem gvaldikn shikzal,
der hot keyn mol keyn tsayt nit tsu ton a kuk um zikh.
Hostu gezen shoyn a mol a shturem zol opshtiln zikh
tsulib a tsart reyzele vos tsitert oyfn veg zaynem?
Un akhuts dem ver vet dos den hobn di hoze
farurteyln a mentsh vos arbet far toyves-haklal?
Ver zet dem fodem oyf der groyser lebns-bine
vos firt arum mentshn vi Brutus un Katilina?
Oder meynt men, az eyner hot a shem fun a held,
hot er shoyn oyfgehert tsu zayn a boservedom
un vert teykef megulgl in a himlishn vezn,
vos hot nit keyn shaykhes mer tsu di tsores fun lebn,
un di dayges funem mentshn geyen im nit mer on?
Oy, gleybt es nit - oyfn kayzerlekhn tron klapt oykh a harts,
un az ven Tsezar hot gehat a gelibte,
hot zi im efsher nor gekent als dos gute,
fayne yingl, un s’iz ir nit ayngefaln afile,
az di gantse erd vert far im azoy dertsitert.
Un oyb azoy, far vos zhe zolstu mikh nit hobn lib?
Iz bistu dokh a vayb un ikh bin a man, tsi neyn?
Men zogt az di libe un di sine funem hartsn
vern geboyrn tsuzamen mitn mentshn beys s’kumt oyf der velt;
un ikh fil es, az mayn harts iz farvandt mit daynem
un du, yungfroy, herst gor nit ot dos dozike kol?

KHAVE
Un ven yo, vos kumt aroys derfun? In dayn hartsn voynt
an anderer got un in maynem an anderer.
Mir veln azoy keyn mol nit farshteyn eyner dem andern.

ODEM
Farloz zhe dayne alt-gevorene idealn,
tsu vos bistu makrev far azoyne viste geter?
A vayb shteyt zikh on hobn eyn-eyntsikn mizbeyekh,
vos blaybt oyf eybik-oylem yung - un dos iz dos harts.

KHAVE
A khorever mizbeyekh kon oykh hobn zayne martirer.
Oy, gleyb mir, Danton, ophitn di kdushe fun khurves
vos zaynen eybik heylik, iz fil eydeler
eyder bagrisn mit yubl an oyfshteyendike memshole;
un ot dertsu, Danton, iz di froy gevorn bashafn.

ODEM
Keyn mentsh hot nokh keyn mol nit gezen veykh vern mayn harts,
un ven itst zol es zen say a khaver say a soyne,
az a mentsh vos iz bashafn als tsorn fun shikzal,
vi a shturemvint tsu reynikn di shumutsike velt,
shtelt op zikh oyf der shekhtbank shpiln zikh mit libe,
un yogt zikh nokh a meydl mit trern in di oygn,
mit rekht volt foroysgezogt er Dantons mapole,
un gemakht fun im khoyzek far kol am-veeyde.
Un fort bet ikh dikh, shenk mir a shtral fun hofenung!

KHAVE
Oyf yener zayt keyver dayn opgekilter gayst
az er vet hobn opgetreyslt fun zikh dem blutikn shtoyb,
dan efsher…

ODEM
      Her oyf shoyn, meydl, reyd nit keyn vort mer!
In oylem-habo kon ikh keyn mol nit gleybn
un mit mayn shikzal rangl ikh zikh hofenungsloz.
(Der hamoyn kert zikh um mit blutike gever un trogndik oyf shpizn tshehargete kep. A teyl shtupn zikh aroyf oyfn geshtel aroyf.)

DER HAMOYN
Durkhgefirt dem mishpet! Sara khutspedik folk!

A SANKULOT (ibergebndik Dantonen a goldring)
Ot leyg ikh dem ring oyfn mizbeyekh fun foterland,
a leydak eyner hot gevolt dermit mikh bashtekn,
beys kh’hob gehaltn dos meser iber zayn haldz.
Di layt haltn undz far poshete gazlonim.
(Tsu Khaven)
Un du lebst nokh? - Gey zhe oykh nokh dayne kroyvim.
(Er shtoyst in ir arayn zayn shverd, zi falt avek, arop fun geshtel.)

ODEM (tsudekndik zikh s’ponem)
Oy, an ek mit mir! Ver ken zikh akegnshteln dir, shikzal?

DER HAMOYN
Un atsind tsum Konvent. Fir undz, birger-khaver.
Hostu tsunoyfgeklaybt shoyn di nemen fun di bogdim?
(Dos folk farlozt dem geshtel. Fun tsvishn hamoyn shtupt zikh adurkh Khave, a tseshlisene, a moyredike poyerte, haltndik in eyn hant a shpiz un in der tsveyter a blut-trifndikn kop, loyft zi tsu tsu Dantonen.)

KHAVE
Danton, ot iz a kop fun eynem fun di bogdim,
r’hot gevolt dikh derhargenen, hob ikh im derharget.

ODEM
Oyb zayn kop iz vert mer vi mayner, hostu geton shlekht,
ven ober nit, dan hostu geton gut.

KHAVE
Ikh hob gut geton, Danton, itst vil ikh mayn skhar;
breng tsu a nakht mit mir, oysderveylter man, du!

ODEM
Kon azoy fil kheyn voynen in ot aza harts,
un aza eydl gefil in a tigrishke?

KHAVE
A ponem bistu es oykh eyner fun adl,
un blo aristokratn-blut flist in dayne odern,
tsi den redstu fun fiber bloyz azoy romantish?
Du bist a man - ikh a vayb un dertsu a yunge,
un dayn nomen iz es, vos tsit mikh tsu dir, held.

ODEM (tsu zikh aleyn)
Mikh shoydert es; kh’muz aropnemen di oygn fun ir.
Kh’ken nit oyshaltn di moyredike farblendenish.
Sara vunderlekhe enlekhkayt! - Ver s’hot gezen
di malokhim un dan shpeter zeyer mapole,
nor im iz ven oysgekumen enlekhs tsu zen.
Di zelbike shtrikhn, vuks un dos zelbike shmuesl.
Os-beos dos zelbe, bloyz a vintsiker epes,
vos me kon im afile nit aroyszogn, felt ir
un tsulib dem iz s’gantse vi andersh, vi andersh!
Yene dergreykhn hot mikh ir glorye nit derlozn,
un fun ot der faryogt mikh der ruekh fun gehenem.

KHAVE
Vos bortshestu dos epes?

ODEM
Kh’hob oysgerekhnt,
az ikh farmog in mayn gants lebn azoy fil nekht nit
vifl farreter es zaynen ot o do nokh faranen.

DER HAMOYN
Oyf, tsum Konvent! Ruf on zey nor bay di nemen!
(Dervayle kumen on Robespier, Sen-Zhust un andere mitglider fun Konvent in bagleytung fun a hamoyn un shteln im avek oyf an improviziter tribune.)

SEN-ZHUST
Vi kon er zey onrufn az er iz zeyer rosh?
(Dos folk brumt.)

ODEM
Du vagst zikh mikh bashuldikn, du veyst es den nit
vi shtark ikh bin?

SEN-ZHUST
      A mol bistu es geven in folk.
Dos folk iz ober gevorn klug un s’hot derkent dikh,
itst iz bay im heylik der mishpet fun Konvent.

ODEM
Ikh kon nit keyn andern rikhter iber mikh nor s’folk,
un dos folk, dos veys ikh, iz mayn getrayster fraynd.
(Dos folk brumt vider.)

SEN-ZHUST
Ver s’iz dayn fraynd, der iz a soyne fun foterland.
Dos derhoybene folk, vos vet mishpetn dikh,
zol tsuhern far vos ikh bashuldik dikh itst:
far farumtrayung farmegn fun der memshole,
vos khanfest unter beshtike di aristokratn
un far veln hershn ibern folk oyfn tiranishn shteyger.

ODEM
Gib akhtung, Sen-Zhust, vi a duner dershlogt zikh mayn vort,
dayn bashuldikung iz falsh!

ROBESPIER
     
Lozt im nit mer reydn,
ir veyst dokh, az zayn tsung iz glatik vi a shlang,
khapt un bindt on im in nomen fun undzer frayhayt!

DER HAMOYN
Mir horkhn im nit vayter, shtarbn zol er teykef!
(Zey ringlen im arum un bindn im on.)

ODEM
Horkht im nit oys, ober oykh ikh vil nit mer hern
di paskudne bashuldikung. Mit verter veln mir
eyner dem andern nit goyver zayn. Oykh bepoyel
hostu, Robespier, bloyz makdem geven mikh.
Dos iz alts un dermit darfstu zikh nit groyshaltn:
mitn eygenem rotsn varf avek ikh mayn shverd - genug.
Ober ot o do, far itlekhn, foder ikh oyf dikh,
az biz dray khadoshim zolstu nokhgeyn nokh mir.
Talyen! Zay shtark - a riz brengstu itst um!
(Er beygt arunter zayn kop unter der gilotine.)


VisszaKezdõlapElõre