Gyula Illyés
(1902-1983)

Illyés ble født i en tjenerbolig på et ungarsk storgods i 1902. I 1920 måtte han flykte fra hjemlandet som følge av den voksende hvite terroren. Han oppholdt seg seks år i Paris og kom i nær kontakt med franske litterater og diktere. Kort etter hjemkomsten til Ungarn fikk han sitt litterære gjennombrudd i 1928 med debutsamlingen Nehéz föld (Den tunge jord). Illyés engasjerte seg i mellomkrigstiden sterkt i hjemlandets politiske liv, og sluttet seg tidlig til den populistiske bevegelsen. Etter krigen skrev han en rekke historiske dramaer, de fleste med tema hentet fra den ungarske revolusjonen og frihetskampen i 1848-49. I 1961 sendte han ut en ny diktsamling som innledet en svært produktiv periode. Med sine fire siste bøker står han fram som en fornyet, fullmoden lyriker. Gyula Illyés' liv og dikteriske bane spenner over hele vårt århundre. Hans verker har sine røtter i dets kriger og revolusjoner, gasskamre og konsentrasjonsleire, voksende velstand, store tekniske fremskritt - og økende ressurs - og miljøproblemer.