Tétel adatlapja
CÍMLAP
Csoóri Sándor - Kányádi Sándor
Også dette er Europas stemme

INNHOLD, PREFACE



Innhold

Publisher's preface
To stemmer fra dagens ungarske lyrikk

Dikt av Sándor Csoóri

Gullfasanene fløy
Landskap efter en regnbyge
Gjem unna underet
Når jeg berører deg
Deretter
Ingenmannsland
Den fremmede
Den tredje dagen begynte det å sne
Dagen forsvinner ikke
Kanskje en kule
Helsingfors, fra en svingstol
Mine knokler på havets slipesten
Før reisen
Poesiens ungkar
Vinden blåser
Minne om sne
Hvithet
Foran lamper og never
Dette diktet sier
Vinterkveld
Den tiende kvelden
Efter helligdagene
God morgen, verden!
Morgenfortelling
Sporet etter din hånd
Den gylne søndag
Sommer i Esztergom
Når mørket blir rødt
Utsiktstårn
Ingen, bare din venn

Dikt av Sándor Kányádi

Fredsdikt fra landet
Drømmeren
Den kvelden
Til slutt
Røyk
Kveldsbilde
Avkopling
Loddrette hester
En herreløs hund
Krigen
Den drikkfeldige agamemnon
Den stumme
Fra tre til tre
Tomme esker
Pantha rhei
Eventyr
Foran huset
Slumrende hav
Vernissasje
Bare fra nå av
Det finnes steder
Rekviem for en skog
Et dikt om følelser
Maleri
Likevel skulle det være
Randbemerkninger
Fra en pilegrims dagbok
Allesjelersdag i Wien
Den mest forlatte er han
Annen juni nittenhundreogfireogførti
En gang blir også du flettet



Publisher's preface

Today we are releasing the electronical version of a volume that contains the selected poems of Sándor Csoóri and Sándor Kányádi - two of the most prominent contemporary Hungarian poets and literary personalities - translated into Norwegian. The original version was published by the Solum Forlag A/S publishing house in Oslo, Norway in 1984. The volume holds the title: THIS IS ALSO EUROPE'S VOICE.

SÁNDOR CSOÓRI er født 1930 i Zámoly og fikk sin høyere utdanning ved Lenin-instituttet i Budapest. Han er lyriker, forfatter og journalist, dreiebokfor-fatteren til en rekke filmer fra 1960-70-årene, skapt i samarbeid med Sándor Sára eller Ferenc Kósa, som f. eks. filmen Tízezer nap [Titusen soler] fra 1965, som ble tildelt storprisen i Cannes. Han debuterte med diktsamlingen Felröppen a madár [Fuglen flyr opp] i 1954. I sine første samlinger fulgte han for det meste i Petőfis spor og skrev i bundne former, men fra og med 1960-årene har han brukt utelukkende frie rytmer. Til nå har han utgitt 16 bøker, vel halvparten av dem diktsamlinger; den siste nye samling er fra 1982 og heter Elmaradt lázálom [Feberdrømmen som uteble], mens resten av bøkene inneholder essays, prosa, reiseskildringer og sosiografiske skrifter. I sin diktning oppviser han en sjelden evne til fornyelse. Hans stil utmerker seg ved en lykkelig syntese av surrealisme (med røtter i ungarsk folkediktning) og en mere saklig modernisme, ekspresjonistisk billedbruk, sensualitet og språklig rikdom. Han regnes som den sanne arvtageren og etterfølgeren av Gyula Illyés, som døde i april 1983. Følgende treffende karakteristikk av hans lyrikk ble skrevet av Odd Abrahamsen, da Csoóris svenske diktutvalg utkom i 1982: «I sin diktning er han samtidig ungarer og européer, det vil igjen si at det erfaringsområde som han anvender i sine dikt kommer fra et ungarsk jordsmonn og at det igjen ikke kan skilles fra anstrengelsene i å skape en verden som er annerledes enn absurde og krigerske meldinger.»

- En rekke av hans dikt er oversatt til fremmede språk, bl. a. engelsk, fransk, nederlandsk, tysk og svensk.

- I 1981 ble han av universitetet i Wien tildelt den høyt ansette Herder-prisen.

SÁNDOR KÁNYÁDI er født 1929 i Porumbenii Mari/Nagygalambfalva, i Transsylvania, Romania. Han studerte filologi ved universitetet i Cluj-Napoca/Kolozsvár; Lyriker, redaktør og oversetter. Han debuterte i 1955 med diktsamlingen Virágzik a cseresznyefa [Kirsebærtreet blomstrer], som til nå er etterfulgt av ytterligere seks diktsamlinger, den siste fra 1978 med tittelen Szürkület [Grålysningen], samt en rekke eventyrsamlinger for barn. Hele hans liv og dikteriske utvikling ble bestemt av det faktum at han tilhørte den ungarske minoritet i Transsylvania, som i dag antas å utgjøre vel 2,5 millioner mennesker. Tidsbakgrunnen for hans diktning er de vanskelige årene under og etter Den 2. verdenskrig, den stalinistiske æra i Romania og deretter den voksende rumenske nasjonalismens tid, som. begynte tidlig i 1970-årene og fortsatt vedvarer. Dette nærmest predestinerte ham til å bli talerør til en truet og underkuet folkegruppe. Hans lyrikk gjenspeiler den kollektive lidelse og gir dessuten uttrykk såvel for dikterens avmaktsfølelse, pessimisme som hans varme humanisme. Til å begynne med dyrket også han den folkelige vise-formen og førte Petőfis arv videre, men etterhvert ble hans språk og formverden stadig mer komplisert, tidsmessig og intellektuelt bevisst. Det som Odd Abrahamsen generelt skriver om østeuropeisk lyrikk, gjelder i høy grad også Kányádi: «Det står klart for meg at det beste i den østeuropeiske lyrikken har en langt større tyngde og rekkevidde enn den lyrikk som stort sett skrives i Vesten. Erfaringsmaterialet som de øst-europeiske diktere anvender har en helt annen gehalt enn i vår del av verden, der fremskritt og velferdsstat er stikkord.»

- Hans dikt er oversatt til bl. a. rumensk, tysk og svensk.

- Han besøkte forøvrig Norge og holdt her, sammen med den fremragende roman- og dramaforfatteren András Sütő, i juni 1971 en litterær forelesningskveld for ungarere bosatt i Norge.


×